I dag har vi invitert mammaer og pappaer til foreldre-møte i barnehagen. Dette kommer vi til å snakke mye om. Vi kommer også til å presentere boka «Det skinner i Juni sin pels».
«Det lukter bok!», sier ei jente.
Zoi leser diktet som Sigrid og barna (som er hovedpersoner i boka) har skrevet om Juni.
«Men hvor er hun nå?»
«Hva skjedde med Juni?»
«Jeg tror hun er borte nå» sier en jente «ja, for når noen er borte så er de død» fortsetter en annen.
En butikk og en kafé sånn at vi kan ha det hyggelig.
Barna i Ugletårnet snakker sammen om hva en by er og hva som fins i en by, og hva som fins på vårt sted, Vikhammer og Vikhammeråsen. Barna har mange erfaringer og historier de vil dele. De fleste historiene er veldig lokale og handler om eget nabolag
Hvordan får man en by til å henge sammen?
Hva skal være i mellom?
Hva bygger sammen en by?
Vi må ha veier, rundkjøringer, motorveier og snarveier! Parkeringsplasser må vi også ha, og garasjer, brannstasjon, flytårn, og flyplass.
Transparente vann-perler tømmes forsiktig i akvariumet vårt. Vi har gledet oss noen dager nå til å jobbe med materialet.
Pedagogene på Kometgruppa har reflektert flere ganger over viktigheten til å presentere aktiviteter, iscenesette og tilrettelegge miljøer der barna kan utforske lys på forskjellige måter.
For «hva er lys?», «hvordan kan vi utforske lys?»
Det finnes hundre, tusen måter og tilrettelegge miljøer for utforsking. Denne gangen velger vi å være åpen i forberedelser av aktivitetene med lysbordet.
Vi har fått tak i et materiale som er ny for både oss og barna. Små kuler som vokser i vannet. Vi legger kulene i en stor vase og venter i spenning på å se hva som skjer. Vi er nysgjerrig over materialet, hvorfor vokser de? Hvordan skjer det? Hvordan kjennes det? Vi gleder oss til å se!
Når vi nå går inn i denne aktiviteten byr vi på en frihet i kontakt med det nye.
«Se på hendene mine, de er på side av glasset», sier gutten.
Lyset virker som en prosjektor som reflekterer bildet på glasset.
«De er usynlige»!, kommer til utsagn fra et barn.
«Hvis vi tror på at barn har sine egne teorier, tolkninger og spørsmål, og hvis vi sammen med dem er hovedaktører i kunnskapsbyggingen, blir de viktigste verbene i vår pedagogiske praksis ikke lenger å snakke, forklare eller overføre– men å lytte». (I dialog med Reggio Emilia s.137)
Et fast grep holder en rød lenke med plastsirkler i hendene. Hendene beveger seg rytmisk, blikket er fast rettet mot lenken, så kommer det en egenartet raslelyd. Etter noen sekunder stopper bevegelsen, hånden med lenken løftes rolig opp mot øret.
Pedagogenes refleksjon; Vi observerer barnet som vi opplever som er dypt konsentrert i sin utforskning. Hun ser og oppfatter lyden som lages når hun rasler i lenken. Hun løfter hånden med lenken opp mot øret for å lytte enda nærmere til lyden. Hun opplever at det kommer ingen lyd. Hun bruker flere sanser for å prøve å forstå lyden, forstå hvordan den oppstår.
Munnen møter et rør av plast. Stemmen lager lyd inn i røret; hooo. Flere par øyne kikker opp fra det de holder på med, de vender seg mot lyden. På fatet ligger det mange rør. Flere blir løftet opp og puttet inn i nye munner ; hooo, hooo, hooo….
Pedagogenes refleksjon ; vi observerer at barna erfarer sin egen stemme på nytt, gjennom røret får stemmen en annen klang, møte gir humor og nye oppdagelser.
En gruppe med barn som er født samme år, et rom tilrettelagt for å møtes gjennom lyd.
Felles erfaringer som samler oss, vi oppdager hverandre. Vi deler og hermer ideer, inspirerer hverandre.
En indremotivert motor i barnet som søker kunnskap, erfaringer og forståelse.
I vårt læringssyn er barnet motoren i sin egen læring. Pedagoger tilrettelegger for hundrespråklige uttrykk som driver oss fremover. Vi ser på barnet som rikt og kompetent, der alle bringer inn noe i fellesskapet. Vår ulikhet er en styrke for oss, med barnas ulike uttrykk.
LÆRINGSSYN
Barnehagen skal skape en kultur der lek og utforskning blir sentrale veier til læring. Barn lærer hele tiden, vi stykker ikke opp prosessene, og all læring verdsettes like høyt.
Grunnmuren er gode relasjoner i gjensidighet med menneskene, det fysiske miljøet og materialet som vi omgir oss med. Vi mener at læring og kunnskap bygges opp gjennom barnas deltagelse i lek, aktiviteter og relasjoner. Læring skjer gjennom prosesser der pedagogene legger til rette for og støtter barnas utforskning, undring og nysgjerrighet. Barn bidrar i egen og andres læring gjennom tidligere erfaringer. De støtter og utfordrer hverandre til neste steg i sine og andres læringsprosesser. Ved å tilrettelegge for mangfold og felleskap, ønsker vi å gi barna mulighet til å bruke sine egne uttrykksmåter og strategier.
