Vi har fått nytt fint avskjær av sedertre. Vi ønsker å lage noe varig ettersom kvaliteten i i sedertreet er så bra.
Rommet trenger kanskje et stort tre? en møteplass for flere. Vi foreslår dette for barna ved fruktmåltidet « Ja, et tre for å gå inn i med blad glitter dør». En av pedagogene lager en arbeidstegning som taes med til samtale hos 3 åringen.
Vi er opptatt av at barna skal få servert sunn og variert mat i barnehagen.
Hos oss har vi en veksling på å ha med matpakke fra hjemmet og få servert fra barnehagen.
Mandag og fredag er «matpakkedag». Da må barna ha med matpakke til alle måltider i barnehagen; lunsj og to-mat. For de som spiser frokost i barnehagen må denne bringes med hver dag.
Hver dag serveres et minimåltid på alle gruppene, ca kl. 0900 – da får barna frukt og grønnsaker.
Tirsdag, onsdag og torsdag serveres det lunsj og to – måltid fra barnehagen.
SURT, SALT, SØTT, BITTERT, UMAMI
Vi har smakene salt, søtt, bittert og umami. I barnehagen skal vi bidra til at barna får erfaring med ulike smaker og konsistens. Barnas smakpreferanser er i stadig endring og hvordan kan barnehagen møte dette?
På Planetringen har vi lagt opp til måltid hver 3 time med tanke på på at barnehagedagen er krevende både fysisk og psykisk. Vi er opptatt av å tilby måltid som er næringsrik, sunn mat, varierte smaker, nye og kjente smaker og mat som inneholder mye energi.
Vi vet at det barna spiser påvirker konsentrasjon, utholdenhet, energi og humør og har stor betydning for en god barnehagehverdag.
Vi er opptatt av at det skal være en god atmosfære rundt måltidet.
Måltidet er deling av mat og prat, et felles møtepunkt. Vi erfarer regler for samspill og dialog.
På barnehagen prøver vi å ha dialog med foreldrene når det gjelder matpakke og matmengde til hvert enkelt barn. Når vi vet at det kastes tonnevis av mat, syns vi dette er viktig.
I rammeplanen likestilles kropp. bevegelse, mat og helse. Det kan være både krevende og utfordrende å lære seg noe nytt, som for eksempel å lære seg å gå eller klatre i trær. Å lære seg å smake på noe nytt og lære seg å like nye smaker kan sidestilles.
Man må prøve flere ganger før en mestrer, får til og liker det som er nytt.
Vi voksne kan i stor grad bidra og motivere til å smake og venne seg til ny mat.
En god matkultur er næringsrik mat, tradisjoner, smaker, dialog, glede, læring, venner og stemning.
Mandag:
Matpakkedag
Tirsdag:
Havregrøt med varierende tilbehør som kokos, mandler, kanel, honning, rosiner, banan,epler, pærer, gresskarkjerner og en saltpinne i ny og ned.
Onsdag:
Valgfritt tilbehør av fargerike grønnsaker, belgfrukter, ris, couscous, poteter eller pasta med et varmt innslag av fiskekaker, falaffel , karbonader, fiskepinner og fiskegrateng.
Torsdag:
Brødmåltid med varierende pålegg som hvitost, tomat, brunost, agurk, egg, kalkunskinke , paprika, salat, morrpølse, kaviar, makrell, postei, hummus, smøreost og oliven.
Fredag:
Matpakkedag
Frokost bringer familiene med fra hjemmet. Barnehagen serverer fruktmåltidet ca kl. 09.00 hver dag og et lettmåltid ca kl 14.00 tirsdag, onsdag og torsdag
Den store stokken blir til en elefanten med plass til flere.
« Vi sitter på bilen med isbjørnen»
«Vi drar opp til himmelen med dragen»
« Vi kjører traktor»
Isbjørnen finner sitt element.
Bildene viser oss mange av hendelsene, opplevelsene, oppdagelsene, følelsene, øyeblikkene som har gjort at furutreet har fått sin plass i oss. Det har hjulpet oss til at alle på Månegruppa (pedagogene og barna) kjenner på et «vi». Følelsen av å være sammen i en prossess, å ha noe til felles.
«Furutreet så stort» «høyt vi blir så små»
Med dette som utgangspunkt tar «veien» (prossesen vår ) av til en sti. En sti som handler om å tilrettelegge. Tilrettelegge en installasjon for fellesskapet. Å designe en møteplass der tankene, emosjoner og ideer møtes. En plass hvor flere hender kan jobbe samtidig. En plass som har tatt hensyn til 3 åringens kroppslige aspekter. Vårt «tredje» som hjelper støtter oss til å være på samme «sti».
Pedagogene tar også med i refleksjoner de praktiske forberedelser rundt prosessen.
Møteplassen skal vises godt i rommet, det skal være av et materiale som egner seg for 3 åringen. Samtidig må det være stabilt og i riktig høyde for barna.
En stor Isopor sylinder er noe barna på måne fikk jobbe med før jul, da ble sylinderen endel av kroppen til et reinsdyr. Pedagogene fikk erfare at barna ble fort opptatt av å skrape med neglene på isoporen. Det gjorde at fokuset ble endret i aktiviteten. Dette er noe vi måtte ta med oss inn i planleggingen. Andre hensyn vi måtte ta med, er hvordan leiren kan feste seg på isopor? Vi spurte en Byggmester om hva slags middel som kunne egnet seg til bruk på isopor. Vi fikk anbefalt å bruke mørtel slik at leiren ha noe å feste seg på. Arbeid er i gang…
Under studiedagen arbeider pedagogene med å lage en pedagogisk strategi om veien videre i prosessen vår med trær. En strategi som hjelper oss å forstå og støtte barnas sine ulike perspektiver.
Hvilken dokumentasjon har vi gjort i løpet av høsten? Vi tar med oss dokumentasjonene som bilder, videoer, notater, blogginnlegg, tegninger til refleksjon.
Vi ønsker å bruke kunnskapen og erfaringene som vi har skapt igjennom arbeidet så langt i prosessen, til å komme oss videre på nye måter. Vi stopper opp, tar et tilbakeblikk for å så tilrettelegge for veien mot fremtiden.
Vi reflekterer over dokumentasjonen og setter ord på det vi ser. Det gir mening når vi sitter rundt sammen å ser tilbake på dagene fra barnehagen. Det er nå rom for tolkning, og ta et valg med utgangspunkt i barnas uttrykk og oppdagelser.
Hvordan kan vi bidra med og legge tilrette for intelligente møteplasser og gode lærings arenaer hvor barna bruker hverandre som støtte og sin kunnskap i arbeidet og utrykker seg selv som individer.
