De store furutrærne har felt masse furukongler inne på barnehagens uteområde. Vi samarbeider på tvers av gruppene for å sanke til advent. Å delta skaper engasjement hos barna på stjerne. «Skal vi vaske konglene vi plukket?» «jaa». Mange vil bli med. Vi vasker og prater om konglene vi har plukket ute i barnehagen.
Neste dag bestemmer vi oss for å male kongler, kanskje vi kan lage en adventsstake? En stake der ettåringene kjenner på sin delaktighet/bidrag?
Vi sitter rundt bordet og spiser to-måltid. Blikkene til barna søker mot vinduet. Det snør, «snø, snø, snø» lyder i rommet. Det er naturlig at væromslaget blir samtaleemnet i måltidet. Ettermiddagens muligheter blir å ta med snøen inn til ettåringen. Snøen lokker barna på stjerne til seg. « kaldt,kaldt» snøen utforskes med alle sanser. Etterhvert henter vi også inn litt is vi har fryst ute i baljer»
Rundt den store sakkosekken står to ettåringer «ååååå» er lyden. Blikk veksles, så er det to som sier «ååååå» før kroppene faller sakte mot det myke underlaget. «Mere» «ååååå» slik fortsetter leken og flere venner kommer til.
Når vi går inn fra grovgarderoben til stjerne hører vi «aaaaaa» mens stegene og latteren søker mot den rosa døren.
På kjøkkenet hører vi «heia heia heia». Som en magnet strømmer de fleste barna inn fra stjerne til kjøkkenet. Rekken dannes ved kjøkkenbenken, de venter på hverandre. Blikk veksles før de sammen løper over gulvet og roper; «heia heia» samtidig som de ler frydefullt.
Alle er samlet på stolene før måltid. En håndflate banker mot bordplaten. Flere og flere hender søker bordet. Lyden blir høyere og høyere når de har funnet sin rytme i bankingen.
Pedagogene reflekterer over lyder som er en kode for samspill. Det kobler ettåringene sammen til VI.
På Stjerne har vi et fast basematerial som er tiltenkt ettåringen. I år har vi tilført material som skaper lyd og dette skinner litt sterkere i rommet akkurat nå. Når vi flytter rundt på det faste materialet og lager nye lekemiljø, oppstår det nye møter mellom barn- material, barn- barn og barn- pedagoger.
«Barn leker først og fremst fordi det er spennende og meningsfylt, samtidig som det er barnas viktigste arena for læring. I leken leker de ut følelser, bearbeider inntrykk og håndterer konflikter. De samarbeider, skaper relasjoner, bruker kreativiteten og fantasien sin. For barna er leken indremotivert og et av barnas hundre språk.» (Årsplan for Planetringen barnehage)
Mange av oss kan kjenne på følelsen av å ha lyst til å skrike eller hyle når vi skal gå igjennom en undergang eller en tunnel. I refleksjonen mellom pedagogene minnes vi som barn, en trang til å skrike, eller hyl.
Gjenklangen fra vår egen barndom blir med på gruppemøte når vi løfter lyden skrik, hyl, brøl , som oppstår i rommet av og til i ulike settinger.
Ææææææææ
Et barn ser seg i speilet mens æææææ skrikes ut i rommet.
Ææææ høres i tunnelen i uterommet eller i tipien
Et barn ser på at annet barn, sammen skaper de en samklang av ææææææ skriket.
Utforskning av egen stemme?
Ekko?
Kraft?
En invitasjon til en venn?
Er det en trang til å få ut noe?
En måte å uttrykke seg på, som tegning, leire?
I hvilke situasjoner hører vi skriket/hylet?
Er det et skrik av glede? Forventning? Respons? Frykt? Redsel? Spenning?
Hvordan opplever de andre i rommet lyden? Henger de seg på? Blir de redde?
Hvordan opplever pedagogene lyden? Stopper vi det? Forundres vi og løfter det til refleksjon? Kan vi forstå det på en annen måte?
Hyling og skriking har vært viktig for menneskets overlevelse. Det er viktig å kunne tolke andres skrik, mener forskere. Men hvor gode er vi egentlig til å skille mellom ulike skrik?
Hyling kan formidle mange ulike følelser, skriver Frank T. McAndrew.
Psykologiprofessoren skriver at menneskenes hyl er utviklet gjennom millioner av år med evolusjon, hvor nyanser som volum og timing gjør at hylet kan signalisere ulike meninger.
Vi hyler og skriker av ulike årsaker. Et hyl kan være et signal på både glede og fare.
McAndrew påpeker at det å kunne skille mellom ulike skrik er viktig for å avgjøre hvordan vi skal reagere på situasjonen som forårsaket skriket.
Men hva er det med et skrik som gjør så stort inntrykk på oss? Det finnes jo mange lyder som både er lyse og høylytte som ikke får oss til å reagere på samme måte.