Vi har samlet oss i dag for å lytte videre på historien til lille Prinsen(«Den lille Prinsen», Antoine De Saint-Exupèry).
En historie som berører oss på mange måter.
En historie som får oss til å tenke på nye måter.
En historie som gis oss nye perspektiver om viktige ting.
Det blir kanskje vanskelig å fortelle dere nå hva den historien gjør med oss. Det er vanskelig for historien berører oss på ulike måter. Nettopp fordi vi er så forskjellige.
I dag lest vi om Lille Prinsen sin rose. Den betyr alt for han. En blomst som han var redd for. En blomst som han var glad i. En blomst som fikk han til å tenke på viktige ting..
Oppgaven barna fikk i dag etter vi lest utsnittet av historien var : «Tegn en blomst som betyr alt for deg»
Cirka teater med Anne Marit ønsker oss nok engang velkommen inn. Denne gangen har hun noe helt spesielt å vise frem. Hun har nemlig i mange, mange år samlet på steiner. Hver en stein betyr noe for hun. De har en helt spesiell historie. Jeg forteller dette fordi at det har betydning for måten hun tar med oss inn i hennes verden på. Hennes måte å forføre og fortelle oss om de ulike steinene gjør at hun skaper en verdi i dem. Vi ser at det betyr mye for hun. Idag vil hun dele den med oss. Oss pedagoger, sammen i et lag.
Det harde materialet, og de mange steinene forteller oss noe. De har levd et liv, de var kanskje de første på jordkloden. Noen har et hulrom i seg, kulørene i steinene er forskjellige. Noen er runde og andre har skarpe kanter. Noen er mindre og andre større. Noen av steienen gir gjenklang fra lyset, andre glitrer som juveler. Noen steiner ligner på skapninger, ansikter eller andre assosiasjoner vi trekkes imot.
Anne Marit gir pedagogene en oppgave om å skape en miniatyr verden. Vi skal lage en historie knyttet til den miniatyr verden og de steinene vi hadde valgt oss ut. Jeg tror hensikten er å få oss til å aktivere den komplekse dynamiske prosessen i hjernen vår. Samtidig å skape nye forbindelser som vekker frem fantasien!! Og Fantasteriet i oss. Kanskje kan vi si livets magi?
Erfaringene med fra Cirka teater tar jeg med meg i refleksjon med Zoi.
Hva skjer når man skaper rom for kreativitet?
Hva skjer med oss når vi åpner opp for kreativitet, åpenhet for materiale, ting og menneskene rundt oss? Blir vi mer tolerante for ulikhetene til hverandre?
Vi pedagoger blir tankefulle når vi åpner opp for slike store spørsmål. Samtidig som de vekker nye følelser i oss, trigger de også frem viktigheten av å jobbe med verdiene våre. Verdiene som skal være en brobygger mellom teori og praksis i barnehagen vår. Vi har tro på det genuine menneske. Et menneske som blir dannet i et godt og varmt miljø. Der vennskap, felleskap, bærekraft, samhold, respekt for ulikheter, dialog, delaktighet, følelser og kjærlighet skal komme frem (Vedissyn, Planetringen – Vikhammeråsen barnehage).
Vi trekker tråer i alle retninger ifra verdiene vi ønsker skal skinne ekstra frem. Verdier som har gjort at vi er den pedagogiske institusjonen vi er i dag. Vi ønsker å forsterke og legge tilrette for at slike tanker og dialoger skal komme frem i hverdagen til barna.
Vi er i en fase med forberedelser, spenning og venting før Løvetannen plutselig setter fart opp av jorda. Vi øver oss på å fortelle og lage fortellinger i møte med hverandre, materiale og historier på forskjellige måter.
Praksisfortelling: Trefigurer
Vi har tidligere på dagen skjært ut figurer som barna har laget i tre. Dialogen rundt hva figurene er, ser ut som, ligner på, eller kan være er uendelige. Hva du ser er ikke nødvendigvis det samme som jeg ser. Hva du tenker det ser ut som er ikke nødvendigvis det samme som meg. Vi tenker og handler ulikt i ulike situasjoner. Vi pedagoger hører i gruppa at det kan være krevende å tenke åpent. Åpenheten må trenes hele tiden.
Det er som om hjernen er en muskel. På en slik måte at den kan trenes som en muskel. Akkurat som muskler blir sterkere med trening, kan hjernen styrkes gjennom læring, utfordring og mental aktivitet.
Når vi nå snakker om læring. Må vi innom læringssyneet vårt. «Vi mener at læring og utvikling skjer i relasjon og dialog utifra den konteksten de enhver tid er i» (husboka Planetringen-Vikhammeråsen barnehage). For oss handler læring om å forstå og begripe. Pedagogenes praksis blir å være en medkonstrutør gjennom aktiv lytting, tilrettelegging og utforskning.
Vi hopper tilbake til dagen hvor vi skjærte ut figurer i tre. Denne dagen ønsket vi også å tilrettelegge for mer dialog og tenkning.
Hvordan ble det til denne gang?
Praksisfortelling: «Den lille Prinsen»
Vi samlet oss tett inntil hverandre, barna fikk en lapp i hånda si. Et bilde av en tegning fra en bok som heter «Den lille prinsen». En bok skrevet av Antonie De Saint-Exupery. Denne boken er en filosofisk og poetisk fortelling som bærer flere budskap, men hovedtemaene dreier seg barndommens uskyld, kjærlighet, vennskap og viktigheten av å se verden med hjertet, ikke bare med øynene.
Vi blir tatt med inn i fortellingen om da forfatteren var 6, år. Da han hadde tegnet en tegning som ble kjapt og enkelt knust av et tankesett der kanskje materialisme og regler var dominerende. For dominerende slik at fantasi, undring og følelser slapp inn.
Lappen holdes fortsatt i hånda, noen med begge hender, noen med fingrene, noen har snudd lappen vertikalt. Hva ser dere spør pedagogen? Stemmene forteller ivrig; «barn i en pose» «en presang», «er spøkelse», «en bakke», «en gitar», «en cowboyhatt».
Pedagogene hører at fantasien tør å utspille seg i gruppen. Det bærer preg av et godt læringsmiljø. Diskusjonene går videre i gruppa, i mens vi lytter til hverandre.
Barnehagen vår er en del av Reggio Emilia Nettverket i Trondheim.
«Nettverket er et samlingssted for å diskutere viktige spørsmål rundt barn og unges oppvekst og læring i et demokratisk perspektiv. Det stimulerer til nye tanker og lyttende prosesser. Det oppmuntrer til å verdsette estetiske tilnærminger i læreprosessen og er en vei mot hundrespråkligheten. Å være pedagog er å stadig gå i lære.«, kilde: Reggionettverket i Trondheim
Reggio Nettverket vekker nye tanker hos pedagogene. I år, har nettverket i samarbeidet med Cirka Teater laget et opplegg for pedagogene og barnegrupper. Henrik, er en av pedagogene som drar fast på disse møtene i år.
-Barnehagene forteller-
Hvordan løfte frem og tydeliggjøre barnas historier er overskriften for dette samarbeidet. Hensikten lyder som følger:
«Å fortelle historier er en måte å skape mening og åpenhet for det ukjente på, for å sette i gang dialog og relasjoner. En måte å gi liv til mulige og ukjente verdener på. Historiene og fortellingene hjelper oss, både voksne og barn, til å gjenoppdage og regenerere gleden av å lytte og gleden ved å fortelle og til å gjenopprette mening og sjarm til ordene som blir sagt, lest, skrevet og lyttet til. Fortellingenes magi og eventyrenes fortryllelse er ofte hovedveien for å forbinde virkelighet og fantasi, for å la livet og kulturen møtes, og for å bli kjent med og tolke verdenen som omgir oss», Ann Sylvi Olsen, Svartlamon kunst- og kulturbarnehage, 2024.
Henrik sine tanker etter disse møtene er: at Cirka teater utfordrer oss til å skape noe sammen med andre. Bygge relasjoner, bygge lag, bygge historier. Vi skaper med materiale ved å bruke både kropp og sinn. Vi må by på oss selv, vi må leve oss inn i historier med musikk og med ulike materialer.
Vi har måtte finne frem lekenheten, fantasien og det ellers formidlende menneske vi egentlig er. Vi har måtte møte blikkende til hverandre, spille sammen på lag, synkronisere bevegelsene og herme etter hverandre. Rett og slett skjerpe sansene våre! Viktig i vår tids generasjoner.
Vi må tolke musikken, la oss bli revet med inn i fortellingene sammen. Vi har vært skuespillere, statister og publikum.
Det har vært inspirerende og givende møte med mennesker som har sin fordypning innen teater.
Stemmebruk, lyd og musikk, mimikk og blikk kan forføre oss sammen i en helt ny verden. Å kunne oppdage og glemme tid og sted er godt! La fantasien spille fritt og kunne være i ett med et materiale.
Det har gitt nye tanker til hvordan helt enkle materialer kan få liv. Ved enkle grep kan vi forføre tankene våre med for eksempel pinner. De kan få et liv! La materialene snakke til deg.
Vi har måtte utfolde oss med naturmateriale som pinner, steiner, røtter og stubber. Papir har også vært en del av opplegget.
For noen dager siden har barnegruppa i Ugletårnet blitt invitert og dratt på Cirka Teater der vi fikk være en del av forestilling av «Tørpinnen og Sveve»
Pedagogene og gruppa ble inspirert etter opplevelsen til å skape noe i det fysiske miljø ute.
Plutselig legger barna merke til detaljene pinnene på en annen måte. Barna ser for seg at pinner er , fugler, øks, kongen, osv. Dette minner om prosessen vår med løvetann og tegning.
Hva skjer når vi legge merke til detaljer?
«Hvorfor ser vi det vi ser?», Per Barnemyr.
Hvordan kan vi skape et miljø ute som gjør at barn kan fortelle?
I regi av Cirka Teater. De ønsker oss varmt velkommen inn i deres lokaler på Dora. Høyt oppe i et rødt murbygg. Fire etasjer opp.
Her blir vi med Anne Marit (Historieforteller) og Martin (lyd og musikk) inn i historien om Tørrpinnen og Sveve. En historie om Tørrpinnen som er ute å leter etter opphavet sitt. Her møter han Sveve som hjelper han igjennom og imellom skogens mysterier.
