En sang som ofte høres på vårt hus 🎶
«En ring av gull,
en riktig stor
med plass til alle hender.
Der ingen er størst
der ingen er minst.
Der ingen er først
der ingen er sist.
Vi holder fast så alle kjenner
at ringen er smidd av gode venner»
https://open.spotify.com/track/1l8xzJDjxkpcJAsNLy63G6?si=wjzWKyo4R5GXwV26Ejwmdw
En viktig arbeidsøkt er gjennomført. Bildene er hengt opp i en snor rundt bålpanna. Gløden gnistrer med små mellomrom opp i luften, og vi kan kjenne varmen inne i gapahuken. En avslappende instrumental låt spilles i bakgrunnen. Stearinlys er tent, og lyser opp rundt oss.
En etter en kommer de til Ugletårnet. Foreldrene og barna kommer gående eller syklende sammen. Vi kan se mange smil når barna kommer inn imot gapahuken. Ivrig går de rundt bålpanna for å se om de finner sin tegning.
For oss som er inspirert av Reggio Emilia filosofien er det viktig å synliggjøre barnas læringsprosesser. Dokumentasjonene gjør det mulig for både barn, foreldre og pedagoger å se utvikling og høre om refleksjonene som skjer i løpet av læringsprosessen.
Vi skaper mulighet for at barna skal bli anerkjent for at deres ideer og tanker blir synliggjort slik at de kan få følelsen av å få eierskap til arbeidet.
En hvit duk med en mengde svart/ sot materiale ligger utover bordet. Aktiviteter skal gi og være næring til prosessen vi er i. Den skal utfordre hjernen, tankene og dialogene.
Svart materiale er valgt for å holde en rød tråd inn i mot tegningene våre. Nå skal vi ved hjelp av materialet skape en ny komposisjon av Løvetannen.
Ordlyden i oppgaven er som følger: «Dere skal sette sammen materiale på arket for å skape et bilde av løvetannen».
Noen starter straks de har fått hørt oppgaven, noen blir tankefulle, noen går bort til materiale og kjenner på det. Hva ser man for seg? Hvordan tanker får du av materialet? Hvordan skal min løvetann se ut? Utformingene starter med sakte mellomrom.
Pedagogen spør: «hva slags tanker har du nå»?
Gutten svarer; «Æ har veldig mange tanka bak det, at løvetanna ska bli sterk og modig»
Dialogene går rundt bordet:
«Æ prøve å lage plass til stilken å»
«Dæm rundingan e frøet te løvetanna»
«De ser ut som øyenvippa, løvetanna har flere øyenvippa enn oss», «Ja, det har den faktisk, Æ har sett det»
«Æ treng nesten 100 strå idag»
En endring har skjedd i rommet. Vi har saget, skjært ut, målt høyde og bredde, og satt sammen et arbeidsbord.
Vi tar med oss laget vårt inn i Ugletårnet. Løvetann tegningene ligger pent fordelt utover som en liten oppvekking.
Vi snakker videre med gjengen at vi har laget dette arbeidsbord slik at vi kan jobbe med leire sammen igjen.
Vi skal transformere tegningene, men med hjelp av leire.
«Kan vi lage hverandres sin tegning?», spør ei av jentene
«Det var en god tanke«, svarer pedagogen.
Refleksjonene fortsetter rundt i gruppa.
«Kanskje vi kan rulle sånn» forklarer den ene gutten med hendene sine.
«Æ kan lage klumper, det kan være gresset rundt løvetanna».
«Æ har en hemmelighet te å lag en løvetann, sier gutten.
Vi tar med oss alle de gode tankene inn i neste steg i prossesen.
Nå skal vi ta frem leire for å friske opp erfaringene fra forrige gang vi jobbet med den.
Vinden har tørket de gylne bladene som er strødd utover hagen vår.
Er det noe vi kan gjøre med bladene? Spør Pedagogen
«Æ har en idè sier jenta», «Æ og mamma har laget en larve av blader» Og slik gjorde vi forklarer hun til gjengen…
Vi gir en takk til jenta etterpå og hun svarer med at;
«Hvis ingen hadde hatt den, hadde ingen hatt det morsomt med larven», sier jenta.
