Å bli kjent med farger og fargeblyanten som redskap.
Vi holder i blyanten, den puttes i munnen, de samles for å få flest mulig i hendene, lager streker på papiret. Ettåringene ser på hva pedagogene og vennene gjør. Et begeistret «oioi» når de ser streken de lager.
Stort ark på gulvet, felles møteplass.
Vi samles på gulvet over et stort ark som er tapet fast. Et barn setter seg på papiret med blyant i hånden . Flere kommer til og vil være med. Det oppstår et fellesskap i aktiviteten.
Å ramme inn aktiviteten.
Vi rammer inn aktiviteten ved å holde oss på papiret med blyantene. Vi sitter, ligger, samles i klynge oppå papiret. Armene beveger på seg, blyantene lager fargestreker ut i fra kraften på armen som beveges.
«Barn har kroppen og sansene forrest når de prøver å begripe verden. De tar på, lukter på og putter ting i munnen i det uendelige, nettopp fordi de oppfatter gjenstander og fenomener med kroppen før de forstår dem med tankene(A.Kjær. Sanselig prosjektarbeid med barn 0-2 år, s.19).
Vi i Planetringen barnehage fikk to flotte planter fra alle barna (med familier) som skal begynne på skolen til høsten. En paprikaplante og en tomatplante. Noen av paprikaene og tomatene var blitt modne, så idag har vi høsta inn, vaska, delt opp og smakt på dem.
«Det smakte saftig!»
«Det smakt som tomat og paprika, og det er jo kjempegodt!»
«Vi er veldig glade for gaven, og liker den veldig godt!»
I løpet av forsommeren har vi pratet mye om hva som skal skje videre med flyet vårt når Kometene skal over til Ugletårnet. I gjentatte refleksjoner mellom barn og pedagoger, barna seg imellom og pedagog til pedagog var det en enighet om at flyet måtte få komme ut.
«Da bli det gøyere å fly».
«Da kan det fly på orntlig».
«Da kan vi fly på ekte».
«Vi må ta flyet ut så vi kan jobbe mere med det».
«Vi må gjør nå med vingan hvis flyet ska fly på ordentlig».
Det diskuteres om vingene skal bevege seg/ flakse eller om de skal være i ro. To av barna begynner å bevege seg rundt i rommet med armene ut, en med bevegelige armer og en med armene i ro.
Mandag samler vi oss rundt flyet og reflekterer rundt hva vi gjør nå. Utgangspunktet er at vi skal ta det med ut, men hvordan?
– «Vi kan bare åpne hele døran på begge sidan, så bli det stort»
– «Vi kan mål flyet først»
Flyet er festet med tråder og vi bestemmer oss for å teste ut om flyet kan holde seg opp uten dem. Vi kan se en spenning i gruppa, en tripper, en holder seg på hodet og en holder hånda på munnen, noen hyler.
Første tråd går og flyet står, andre tråd blir klipt og flyet står fortsatt. Idet trådene bak på flyet klippes, begynner det å skje noe. Noen roper, noen hyler og noen løper mot flyet idet det begynner å falle mot den ene siden. Etterhvert er 10 barn inni flyet der det hyles og skrikes.
Det hele tar en helt annen vending enn vi hadde forutsett.
En tar jobben som flyvertinneog prøver å «redde» folk ut fra flyet, men det hyles og skrikes, noen har lagt seg ned…Er de skadet tro? En blir brannmann og tar oppgaven med å holde flyet oppe og en tar ansvar for å redde ut styrespaken og styrepanelet.
«Strømmen går, det bli mørkt, vi må finn veien ut», er det en som roper.»
Etterhvert blir de «skadde» dratt ut og sendt på «sykestua» for røntgen, reparasjon av bruddskader her og der og bandasjering.
Alice Kjær sier at pedagogene ikke skal legge for mange langtidsplaner. Det kan trekke energien ut av prosessarbeidet, og det kan spenne ben for barnas perspektiver, tanker og spørsmål(A.Kjær, Prosjektarbeid i barnehagen, s.45).
Det er denne avslutningen på flyprosessen et godt eksempel på. Vi hadde en helt annen tanke om veien videre. Flyet skulle ut og følge oss videre til Ugletårnet dersom det gikk, men slik ble det ikke.
Avskjeden med flyet ble annerledes enn vi så for oss. Det ble dramatikk, spenning, vemodig, trist, men samtidig opplevde vi et fellesskap i gruppa. Barna samlet seg, fikk en felles opplevelse og på sitt vis, en verdig avslutning på vår lange flyprosess.
«Prosessorientert arbeid er en undersøkende pedagogisk tenkemåte og praksis og som baserer seg på en holdning om at læring skjer når barnet får være aktivt og deltagende. I prosessarbeid er det barnet som driver prosessen fremover med støtte og tilrettelegging fra omgivelsene. Pedagogisk dokumentasjon blir verktøyet vi bruker til å fange opp og finne måter å gå videre på.» (Årsplan, Planetringen barnehage)
Vi møtes rundt et felles tredje. I dette tilfellet er det biller. Barn fra to andre grupper kommer og vil se oppdagelsen til de to jentene på Stjerne. En jente henter en stor stein som billa kan gjemme seg under i tilfelle det kommer noen store dyr. En annen lurer på hvor familien til billa er. Har den ingen familie tro? Men den har sikkert bestevenner sier jenta som hentet steinen. Kanskje den er bestevenn med denne, sier hun og holder fram en svart bille hun har i handa. Nei,de er forskjellige sier en annen. Kan de ikke være venner når de er forskjellige da? Spør pedagogen
