Stikkord: kråka

Kategorier
Planetringen Barnehage Sol

Vi skal inn og dans

I rommet er det dekket med svart gjennomsiktig tyll, lys fra projektor og instrumental musikk som støtte til bevegelsen.En liten flokk er invitert inn denne morgenstunden, så er vi igang.

Et langt tyllstykke blir løftet opp og lagt over armene. Tyllet blir som en forlengelse av armen som strekker seg og forvandler henne til ei kråke i lufta.

Et barn står oppå bjelken, kaster tyllet opp i lufta, hopper ned og ser på hvordan tyllet danser i lufta på veien ned.

Et møte med lyset får oss til å oppdage at det kan «kile» huden vår og at en skygge skapes. «Jeg ser skyggen min», «Se! Jeg flyr!».

Hvert barn bringer sine tanker, ideer og tolkninger inn i økten. Noen beveger seg rundt i rommet, noen observerer, noen gjør seg kjent med tyllstoffet, noen søker til de andre kråkene i rommet. Barna går til og fra iscenesettelsen. De kjenner selv på når de skal tre frem og tre tilbake. Når vi ser på dokumentasjon i etterkant kommer det enda sterkere frem de ulike måtene å delta på som støtter vårt syn om at barna «hundre språk».

Kategorier
Sol

Kråka

Kråka ser litt pjusk ut, så vi bestemmer oss for å glanse den litt opp denne uken. En arbeidsøkt med maling, gips og vann gir et nytt lag etter masse lek og nærhet.

Har kråka fått vondt i vingen sin?

Blikket vårt søker mot kråka

« ja den trenger kanskje plaster?» sier et av barna

Kategorier
Stjerne

Sommerlekse

Sommerferien nærmer seg, i det siste har vi på stjernegruppa opplevd mange interessante møter med kråka. Mange stiller spørsmål og undrer seg.

Vi tenker det hadde passet godt med en «sommerlekse» Ser dere en kråke eller noe barna forbinder med kråka som skaper nysgjerrighet, ta gjerne bilde eller ta med historien til barnehagen.

Når vi starter på sol skal vi forsette prosessen med kråka.

Kategorier
Stjerne

Nærhet til kråka

Forsiktig nærmer vi oss skogen med langsomme steg. Vi ser og lytter sammen og bevegelsene er spente.

Høye bar og løvtrær tett i tett så åpner det seg en liten slette. På sletten flakser en liten kråke, et kort øyeblikk før den finner sin plass på ei grein.

Forsiktig følger vi etter, kroppsholdningene endres, bevegelsene blir varsomme. Et intenst fokus rettes mot kråka.  «kråka hvor er du?» , «kråka, kråka, kråka», «kom no, kom no». Det er akkurat som om at det er noe som haster. Vi er sammen om stunden.

«Whæææ», armene løftes og en skremmelyd høres. Flere henger seg på. Pedagogen må skifte posisjon og gå foran; » vi må ikke skremme kråka». Barna responderer på reguleringen og sammen fortsetter vi å betrakte kråka på greina. 



 

Pedagogene opplever at utflukten ga oss masse. Vi fikk så mange opplevelser, perspektiver og tanker. Vi følte på fellesskapet og at stunden føltes magisk.

Vi reflekterer over hvor stor betydning det ble for utflukten at vi hadde en felles hensikt om å se etter kråka. Dette ble samlende og ga oss fellesskap .

Kategorier
Stjerne

En utflukt med flere møter…

Under fruktmåltidet i dag planlegger vi en utflukt. I dag skal vi gå å se etter kråka i skogen. Responsen er positiv, så er vi i gang med vårt oppdrag. Like utenfor gjerdet møter vi to pedagoger fra vår uteavdeling. Vi forteller at vi er på utkikk etter kråka og lurer på om de har sett den? Den har vært her… sier de litt undrende, før de forteller med innlevelse at de husker en gang kråka var på besøk i vindusåpningen på gapahuken til ugletårnet og da bæsjet den.

Vi rusler videre. «kråka bæsja, kråka bæsja». På veien videre treffer vi noen 6-åringer fra ugletårnet og spør om de har sett kråka. «Kråka bruke å sitt oppi det høye treet der» de peker mot en søyleospa.Vi ser opp i det høye treet… ingen kråke.

Deling av små hendelser gir oss gjødsling og nysgjerrighet til kråka. Vi spekulerer i vårt tempo…

Å invitere de vi møtte på vår vei beriker oss. Vi fikk en forunderlig historie som fikk oss til å tenke «kråka bæsja». 6-åringene delte også sin kunnskap som kvesset våre øyne mot treet.

Vi forsetter turen mot skogen… dette kan du lese om i neste innlegg.