Vi går tilbake til en plass i nærmiljøet vi liker godt. En plass for lek og oppdagelser i naturen. Et vakkert kulturlandskap med mangfoldighet. I dag oppdager vi surblad for å smake på, brennesle vi kanskje kan lage noe av, blåbærbusker med kart, markjordbær blad og bringebærbusker. « au, den stikk» dette er bringebærbusken som skal lage bringebær til oss. Kanskje den vil være i fred når den skal vokse? Hvordan møter vi nyttevekster i naturen? Kan vi trampe på den? Holdninger og læring bygges lag etter lag. Når vi er i naturen er det vi som er gjester. Barna er nysgjerrig, blikket spisses på nytt og vi lærer å møte naturen empatisk.
Hver dag samles vi rundt fruktmåltidet ca. kl. 09.00. Lekens livlighet og kreativitet fra morgentimene vises i rommet. Før vi samles sorterer og rydder vi på plass. Rommets orden inspirerer oss til nye ideer når vi kommer inn igjen etter uteleken.
Hva kan jeg rydde? Hva kan du rydde? Hva kan vi rydde sammen? Vi er rause med hverandre etter dagsform, litt eller mye varierer i oppryddingen.
Vi henter vår egen drikkeflaske før vi setter oss på bjelken eller stolen, der fruktmåltidet serveres i dag.
Når vi lever sammen i barnehagen kjenner vi også på forventninger til hverandre, verdien av delta er viktig i fellesskapet både i barnehagen og hjemmet.
Vi får erfare flere følelser og vi prater om og reflekterer over følelser som krever noe annet av oss.
Hva er en beskjed? Hva er en oppgave? Et oppdrag?
Overgangssituasjoner eller når vi skal fra A til B gir andre rammer og forventninger enn ellers i hverdagen.
Det er fint å kjenne på delaktighet og at jeg kan bidra ved å sende til en venn. Varme blikk møtes når vi gir av vår oppmerksom til hverandre.
Når fruktmåltidet har startet vil alle ha frukt. Vi oppfordrer til å være oppmerksom på hverandre. Hvem har ikke fått frukt? Vi sender til hverandre og venter på tur. Mere, mere, mere, æ æ æ æ, min, min, min…..hva kan vi si når vi vil ha mere? Hva kan vi si når vi ønsker at noen skal sende til oss?
Vi avtaler at vi alle skal ut etter fruktmåltidet i dag. I dag trenger vi ullklær og regnklær. Vi oppfordrer alle til å finne sine ullklær i skuffen sin. Vi stiller spørsmål og motiverer til delaktighet, finne sin egen motor.
Kan du hente støvlene dine? Har du ullsokker med? Er inneskoene satt på plass?
Å kjenne på å ha oversikt over hvor mine ting og min plass er, gir mestring og en god følelse i barnehagens rutiner.
Handlingskompetanse bygges dag etter dag, når vi heier på hverandre og har tro på barnas kapasitet.
Det er tidlig morgen, noen leker, noen tegner med kullstifter og noen sitter ved frokostbordet. To pedagoger er på jobb og den siste pedagogen kommer på sein vakt inn døren.
Plutselig går brannalarmen, ikke varslet denne gangen. Blikkene våre møtes, kroppene spenner seg kanskje litt, vi kjenner på at vi må virke. Vi vet hva vi skal gjøre. Noen vil holde hånden, noen følger raskt etter og noen har motstand i seg over at vi skal gå ut. Nå må vi gå ut til utestuen, vi kan ikke kle på oss, husker dere hvordan vi gjorde det sist? «Det er ikke farlig sier et av barna» nei, nå øver vi oss, vi går sammen og passer på hverandre.
En fin øvelse der vi reflekter over at øvelsen kom uventet og over ekte reaksjoner både fra barn og pedagoger.
