Vi innleder brannvernuken med samtale rundt bålet på Kulturbeithaugen. Gode innspill om temaet og mye kunnskap deles. Vi reflekterer også over hva som er ekte og hva som er på lek. I løpet av uken vil brannalarmen gå. Vi frisker opp rutinene vi er kjent med fra før.
Vi leser i turboka som ligger i postkassen. Stas å finne kjente navn.
Vi sager ned pinner fra et tre som ligger på bakken. Kanskje kan vi skape noe av pinnene på Kulturbeithaugen ?
Et ekorn hoppet fra tre til tre ute i barnehagens trær i dag tidlig. Spenningen vises i det stillferdig kroppsspråket hos alle når vi spionerer på vår morgensgjest. På turen i dag finner vi også spor av ekorn. Vi samler med oss til barnehagen.
På Steffensletta møtte vi et forunderlig, majestetisk og eventyrlig tre.
Møtet med treet som lå tar vi med oss som utgangspunkt i arbeidet denne uken. Vi har forsøkt å fange opp og beskrive følelsen i møtet i ord:
Treet gir følsomhet og knytter oss sammen
Bevegelsene våre møter en majestetisk kraft i treverket
Grønne kongler samles som dyrebart gull
Filosofiske samtaler om sagflis, levende og død
Barken – overflate, fargespill og forunderlige former
Barna har brukt mange ulike språk for å uttrykke disse følelsene som oppsto i møtet; tegning, maling, samtaler, utforsking av materialer og bevegelser. Vi startet med å jobbe felles i stort format fordi vi trenger hverandres tanker.
Vi fikk i oppgave å lage blader til trestammen i front av barnehagen. I dag har vi montert bladene. Vi jobbet en periode med litt utprøving på hvordan bladene skulle presenteres rundt stammen.
Vi møtte ei furu på Steffensletta.
Den var veltet, både levende og død på samme tid, den gav oss utfordringer, mestring, glede og undring.
«Konglan lukte honning.»
«Det e grønne kongla og grå kongla!»
«Dæm grønne konglan e klissat.»
«Det e skummelt når man sitt fast i greinan!»
