I rommet henger et langt stripete bånd fra vegg til vegg. Når vi rører på båndet kan vi høre noen bjeller som ringler. Vi er igang med forberedelser til karnevalsfest, gjennom aktiviteter og ideer skal vi skape karnevalspynt sammen til uterommet.
Kjøkkenet i barnehagen har blitt en møteplass for barna på stjerne. «Heia, heia heia». Akustikken i rommet gir en kraftigere lyd. Iveren blir kanskje større når gulvflaten er åpen nok til at flere kan springe sammen. Først stiller de seg i rekke, støtter seg med ryggen mot kjøkkenskuffene. Så møter blikkene hverandre, et smil. Så kommer bevegelsen og lyden som et felles «startskudd». «Heia, heia, heia». Kroppen og lyden er i samklang med hverandre i fellesskapet.
Hvilke lyder verdsetter vi? er et spørsmål vi har hatt med oss og reflektert mye over. Verdisynet, med ord som likeverd og respekt, er alltid med oss. Refleksjonene har gjort oss mer bevisst på lyder som oppstår i flere situasjoner. Tidligere har vi blogget om lyden av skrik, hyl og brøl. Det ble en inngang for oss til noe vi ønsker å se nærmere på.
Det er matpakkedag, alle på stjernegruppa er sammen rundt bordet. «Mi- mi- mi» ett av barna byr opp og flere henger seg på. Lyd og latter. Pedagogene veksler blikk, vi vet hva som kommer til å skje. Det føles som de er i sin boble der forståelsen mellom dem er som en felles kraft. Barna er frie.
Måltidet er en situasjon som vi opplever som tradisjonelt og litt fast i barnehagen. Hva når lydene oppstår her?
Gjennom høsten har vi bygd opp en større forståelse for hvilken rolle pedagogene skal ha under måltidet. Noen ganger byr vi opp til samtale, andre ganger observerer vi og støtter opp om ettåringens sosiale fellesskap. Vi har snakket om at dette fellesskapet rundt måltidet er akkurat som når vi er i sosialt lag. Når det er trivelig stiger lydnivået og latteren runger. Prosessen lever i alle sammenhenger…
Vann, sørpe, snø og is ga oss mange muligheter i uterommet i dag. Forskjellige underlag testes når vi går og springer. Å gå på is gir andre og kanskje nye erfaringer. Noen går roligere, noen holder samme tempo, noen trenger en hånd å holde i og noen kryper.
I båten er det masse lilla vann som blir interessant å utforske på mange måter.
Store bøtter med snø i forskjellige konsistens gir flittige hender.
Uterommet er dekket i mange former, det holder oss i drift på ulike vis.
I barnehagen henger prosessen og karnevalet sammen. Lyd er vårt utgangspunkt. Hva kan det bli for oss på stjerne?
Vi reflekterer rundt ordet karneval. Har ett-to åringen noe kjennskap til det? Hva om vi sier karnevalsfest? Kan det være en støtte til forståelse? Kanskje har de kjennskap til ordet fest fra før?
I rommet ønsker vi å lage festinstrumenter og vi vil glanse opp noen av de instrumentene vi har. Vi skal jakte på og bli kjent med ny musikk, som kanskje gir oss nye rytmer og bevegelser. Denne musikken skal binde oss sammen i forberedelsene og vi vil dele den med resten av barnehagen på selve karnevalsdagen.
Gjennom hele høsten har vi samlet på lyder som vi har laget selv med kroppen og stemmen, instrumenter og materialer. Disse lydene har vi lyst til å sette sammen til vår egen komposisjon. Kanskje kan vi bruke denne komposisjonen i paraden som skal gjenspeile gruppenes prosesser.
Vi reflekterer rundt kostymer. Hva er et godt å ha på? Farger? Lyder? Fest! Sammen lager vi kostymene til gruppa. Det blir en våre forberedelser til festdagen.
På huset fordeler vi oppgaver slik at både inne- og uterommet skinner ekstra på karnevalsdagen. Vår fellesoppgave er pynt med lyd.
Perler, bjeller, bånd og knapper ønsker vi å bruke i forberedelser. Noen som har noe til overs som ikke blir brukt? Ta gjerne med til barnehagen.
Et fat med sirkler av kryssfiner, papprør og trepinner blir dekket på. Noe er kjent og noe er nytt. Vi møtes rundt fatet der de nye runde sirklene blir interresante. Noen kjenner på, noen stabler og noen oppdager noe gammelt limpistol lim som vi pirker bort. Pedagogen har inntatt en aktiv/ passiv rolle, spent på hvordan kombinasjonen av materialer blir tatt imot.
Et av barna legger en tresirkel oppå et papprør, før hun tar en pinne i hver hånd og trommer på sirkelen. Trommelyden fanges på opptak, og sammen ser og hører vi på lyden. Et smil brer seg over hele ansiktet. En venn kommer til og blir oppmerksom på det nye materialet og hører lyden fra opptaket. Kanskje du skal vise hvordan du laget lyden? spør pedagogen. Barnet viser ideen sin med støtte fra pedagogen. Vennene svarer med gjenklang.
