Kategorier
Fjølstadtrøa museum
Vi i Planetringen barnehage fikk to flotte planter fra alle barna (med familier) som skal begynne på skolen til høsten. En paprikaplante og en tomatplante. Noen av paprikaene og tomatene var blitt modne, så idag har vi høsta inn, vaska, delt opp og smakt på dem.
«Det smakte saftig!»
«Det smakt som tomat og paprika, og det er jo kjempegodt!»
«Vi er veldig glade for gaven, og liker den veldig godt!»
«Tommel opp for å plukk paprika og tomat selv!»
«Vi må plante frøene slikt vi får flere!»
«Vi skar dem opp sammen.»
«Det var en god gave, nam, nam!»
«Små tomater, dai-di-dai!»
Kategorier
Livet på måne
Hva er danning?
Hverdagssamtalen er kanskje den viktigste delen av danningsprosessen i barns liv. Hvordan brukes et fotgjengerfelt? Er det ei ku eller en kalv? Hva er brennesle? Hvilke blomster er viltvoksende og hvilke er plantet? Hvordan behandler jeg edderkoppen og marihøna? Hvordan er kroppens bevegelser når man går i trafikken? Hvordan kan jeg møte en venn som tenker annerledes enn meg selv? Hvordan kan jeg stå opp for en venn?
Disse spørsmålene har vært en del av oss den siste tiden, men gjennom hele barnehageåret er dette en viktig del av vårt pedagogiske arbeid.
Barn tester samfunnet og støtteapparatet rundt seg for å finne mening og forstå. Hva er greit å gjøre, hva er «normalt»?
Selv om en har snakket om en hendelse én gang er det ikke slik at det gjør oss ferdige, verken i barnehagen eller rundt kjøkkenbordet. I danningsprosessen opplever vi å aldri bli ferdige med samtalen, temaet kan dukke opp i nye lag og nyanser.
«Danning skal sette barna i stand til å tenke selv, søke kunnskap, reflektere over og vurdere vedtatte sannheter, stille spørsmål og yte motstand på egne og andres vegne. De kan ikke manipuleres til å gjøre og tenke som den som oppdrar. Danning handler om å utvikle kunnskap, verdier og holdninger sammen, gjennom dialog — hvor alle anerkjennes som selvstendige mennesker med følelser og tanker i en felles prosess». Anne S
Det er glede i å lære å tegne blomster av en venn. Det er også glede i å oppdage en ide fra en venn. Begeistring og utfordringer går hånd i hånd i danningsprosessen. Å lære å tegne blomst av en venn gir glede, men en diskusjon rundt om det er ku eller kalv kan gi motstand. Det er det som er danning, og vi trenger alle nyansene i prosessen. I fellesskapet er det ulike personligheter og det handler om å godta og finne ressursen hos hverandre.
Kategorier
Flyets fremtid?
I løpet av forsommeren har vi pratet mye om hva som skal skje videre med flyet vårt når Kometene skal over til Ugletårnet. I gjentatte refleksjoner mellom barn og pedagoger, barna seg imellom og pedagog til pedagog var det en enighet om at flyet måtte få komme ut.
«Da bli det gøyere å fly».
«Da kan det fly på orntlig».
«Da kan vi fly på ekte».
«Vi må ta flyet ut så vi kan jobbe mere med det».
«Vi må gjør nå med vingan hvis flyet ska fly på ordentlig».
Det diskuteres om vingene skal bevege seg/ flakse eller om de skal være i ro. To av barna begynner å bevege seg rundt i rommet med armene ut, en med bevegelige armer og en med armene i ro.
Mandag samler vi oss rundt flyet og reflekterer rundt hva vi gjør nå. Utgangspunktet er at vi skal ta det med ut, men hvordan?
– «Vi kan bare åpne hele døran på begge sidan, så bli det stort»
– «Vi kan mål flyet først»
Flyet er festet med tråder og vi bestemmer oss for å teste ut om flyet kan holde seg opp uten dem. Vi kan se en spenning i gruppa, en tripper, en holder seg på hodet og en holder hånda på munnen, noen hyler.
Første tråd går og flyet står, andre tråd blir klipt og flyet står fortsatt. Idet trådene bak på flyet klippes, begynner det å skje noe. Noen roper, noen hyler og noen løper mot flyet idet det begynner å falle mot den ene siden. Etterhvert er 10 barn inni flyet der det hyles og skrikes.
Det hele tar en helt annen vending enn vi hadde forutsett.
En tar jobben som flyvertinne og prøver å «redde» folk ut fra flyet, men det hyles og skrikes, noen har lagt seg ned…Er de skadet tro? En blir brannmann og tar oppgaven med å holde flyet oppe og en tar ansvar for å redde ut styrespaken og styrepanelet.
«Strømmen går, det bli mørkt, vi må finn veien ut», er det en som roper.»
Etterhvert blir de «skadde» dratt ut og sendt på «sykestua» for røntgen, reparasjon av bruddskader her og der og bandasjering.
Alice Kjær sier at pedagogene ikke skal legge for mange langtidsplaner. Det kan trekke energien ut av prosessarbeidet, og det kan spenne ben for barnas perspektiver, tanker og spørsmål(A.Kjær, Prosjektarbeid i barnehagen, s.45).
Det er denne avslutningen på flyprosessen et godt eksempel på. Vi hadde en helt annen tanke om veien videre. Flyet skulle ut og følge oss videre til Ugletårnet dersom det gikk, men slik ble det ikke.
Avskjeden med flyet ble annerledes enn vi så for oss. Det ble dramatikk, spenning, vemodig, trist, men samtidig opplevde vi et fellesskap i gruppa. Barna samlet seg, fikk en felles opplevelse og på sitt vis, en verdig avslutning på vår lange flyprosess.
«Prosessorientert arbeid er en undersøkende pedagogisk tenkemåte og praksis og som baserer seg på en holdning om at læring skjer når barnet får være aktivt og deltagende.
I prosessarbeid er det barnet som driver prosessen fremover med støtte og tilrettelegging fra omgivelsene. Pedagogisk dokumentasjon blir verktøyet vi bruker til å fange opp og finne måter å gå videre på.» (Årsplan, Planetringen barnehage)
Kategorier
Snartur med småsko
Lette, raske skritt og hopp om hverandre. Sleivspark og skeive tråkk med mening, for å hoppe over akkurat den dammen. Bråstopp for å oppdage enda en hundekjeks. Det er forskjell på å løpe i store støvler eller sko, mot det å slippe løs kreftene i småsko.
