I Ugletårnet har vi arrangert våre helt egne Olympiske leker og invitert 4-åringene på kometgruppa til å bli med sammen med oss.
Det ble ski i egenlaget løype, utforkjøring i stor fart, aking i regnbuesvinghoppbakken, klatring i fargerik snøborg og snøbowling. Det var musikk, ansiktsmaling, smil og gullmedaljer.
Vi pedagoger føler at gleden og den gode stemningen gjør noe med oss. Hva er dette som vi kjenner at vi i grunn har manglet og savnet i lang tid? Jo, det er fellesskapet! Det å være sammen på tvers av kohorter og restriksjoner, yrende liv, aktivitet over alt, nye bekjentskaper og erfaringer.
Toåringen nynner på en sang. Han bøyer knærne og gynger i takt. Pedagogen kjenner igjen sangen og spør om vi skal spille den høyt på høytaleren. Barnets øyne stråler opp og han klapper i hendene. Rock’n roll fiskeboll blir satt på og han begynner å danse. Så løper han bort til en venn og tar tak i hendene hans, en tydelig invitasjon til å bli med i dansen. Flere kommer til og vil danse til musikken sammen med en venn.
Flyet til Kometgruppa utvikler seg i takt med nye tanker. Vi pedagoger har også mange tanker rundt fly, men etter å ha reflektert sammen på gruppa og med kollegaer på andre grupper, ser vi at om vi skal få frem barnas tanker, må vi tørre å møte dem også. Vi pedagoger må slippe egne tanker.
Etter dette kom overskriften fra en klok kollega: «vi skal bygge et fly som ingen i verden har sett før».Med disse ordene, åpnet det seg en ny verden for oss pedagoger også. Vi la bort ord som «uniformer», navn på flyselskap, «riktige farger», begrensninger mtp hvem som jobber på flyet…
«Ved hjelp av fantasien og lånt erfaring fra andre, har mennesket mulighet til å skape forestillinger om noe de ikke har opplevd selv» (Vygotskij 1995).
Vi lukker øynene og ser for oss et fly ingen i verden har sett før:
Mange farger
Glitter
Mønster
Jagerfly – men det har vi jo sett før, er det en som sier.
I dag satt barna på tømmerstokkene og diskuterte farger. Vi pedagoger trakk oss tilbake for å se hvordan barna møtte denne oppgaven. De fleste tenkte at det beste var om de fikk bestemme farge og alle kom med forslag, men det var nok ikke lett å komme frem til noe felles. Dette er en nye måte å jobbe på for barna, så vi må gi dem litt tid til å møtes flere ganger. Vi kom ikke til en avgjørelse på farge i dag, men tenker at denne prosessen og denne måten å møtes på krever flere treff.
«Demokratiet er avhengig av at den enkeltes stemme blir hørt» (L. Malaguzzi)
