Høstmartna er ferdig. Enda en kapittel er fylt inn i boka vår. Tenk, hvor mye vi har vært innom!
Hva nå?
Det er viktig for oss pedagogene og ha med barna i refleksjonene våre og få de med inn i perioden vi er i nå.
Vi kjenner varmen av bålpanna inne i gapahuken. Vi snakker om Høstmartnan, og at vi jobbet hardt mot noe spennende som skulle skje. Høstmartnan er historie, og dagen er forbi. Det er en tid vi tar med oss videre på veien vår.
En Maiskolbe blir løftet opp foran oss, en metafor til støtte for å forklare vår fortid, og alle de forskjellige prosessene vi har vært en del av.
Bukkene bruse, papirservietten, furutreet, lys, regnbuen, løvetann…
Etterhvert som vi skreller av maisbladene kommer vi frem til maiskornene.
Maiskornene representere de nye tankene.
«I dag skal vi poppe nye tanker» sa pedagogen.
Maiskorn blir til popcorn! Akkurat som tanker og ord kan forvandle seg til en historie.
En historie kan fortelles på så mange forskjellige måter, idag ble det en øvelse på å skape noen fortellinger og historier igjennom maisbladene, maiskornene og maissilke til maisen. Sammen med litt ulikt verktøy legger vi tilrette for at nettopp dette skal skje. I alt vi gjør kreves det nye tanker. Uten nye mål skjer det heller ikke noen utvikling.