Kategori: Ugletårnet

Livet i barnehagen går mot slutten for 19 skolestartere. De fleste av oss har vært sammen i tre år. Kontinuitet  og stabilitet gjør at vi  kjenner hverandres personlighet og kompetanse godt. Den grunnleggende filosofien der barn vil og kan, er med oss også nå som vi skal lage avslutningsfest med foreldrene som gjester.

Uterommet har vært en stor del av vår hverdag det siste året i barnehagen. Naturen i nærmiljøet har inspirert til utforskning av natur-elementer, -fenomener og -materialer. Barnas nysgjerrighet og naturlige kjærlighet til naturen er drivkraften.

Nærheten til naturen har gitt erfaringer og kunnskap.  Vi kan se empatiske innganger i møte mellom førskolebarna og dyr, og respekt og forståelse for det biologiske mangfoldet. I møte med naturen erobrer kroppen og tankene stadig flere ferdigheter. 

Naturressursene har også vært en inngang for begynnende bærekraftig tankegang. Hjernen og kroppen lærer samtidig og gjennom lek, utforskning og fysisk aktivitet, inspireres de også til bevegelsesglede.

Dette er barnas utviklingsunivers.

Barnehagen er en del av samfunnet og vi merker at samfunnet påvirker mer og mer. 

Vi opplever at barns nysgjerrighet rundt søppel alltid har vært der.

Er det fordi de er opptatt av detaljer?  

Er det fordi de ser på søppel som fremmedelement i naturen? 

Når våren kommer er det tradisjon i Norge at vi rydder utemiljøet rundt  oss. I barnehagen fant vi søppel som vi studerte og samtalte om. 

Hverdagssamtalen har handlet mye om:

Hvalen som hadde plastposer i magen.

Hvor blir ballongen av om vi mister dem på 17 mai?

Hvorfor har vi sluttet med blåposer på barnehagen?

Kan vi bli flinkere til å bruke mindre plastposer i barnehagen?

Hva er mikroplast?

Hvor havner plasten?

Vi deltok i Norge-rydder-aksjonen: «ingen kan ta alt, men alle kan ta litt», i tillegg til at vi tilførte aktuell inspirasjon fra det digitale verktøy. 

Vi tenker at en enkelt aksjon bevisstgjør men  for oss er det holdningsskapende arbeid som først og fremst skjer i hverdagen.

Vi samler barnegruppa og spør:

»Hva skal vi gjøre på skolestarter-avslutningen?»

Danse – trikse – lage en forestilling – ha utstilling – lage mat – synge er forslagene som kommer opp.

Førskolebarnas ideer settes i rammer utifra hva vi har vært opptatt av det siste året.

Vi skriver ned for å visualisere og dokumentere ideer i det videre arbeidet sammen og presenterte dette for gruppa:

 
Førskolebarna responderer på forslaget som er satt i «ramme». Noen kommer med forslag rundt sin egen rolle og etterhvert har de fleste tatt valg ut ifra hva de ønsker å bidra med. Vi oppmuntrer de ulike artene til samarbeid om hva de vil presentere. Gjennom dialog og omsorg for hverandre, bringes fortellingen « plast i havet» frem.

PLAST I HAVET

To hakkespetter sitter i et tre, de elsker å hakke. Den ene hakkespetten er pappaen til den andre hakkespetten. En dag ser de etter noe å spise. Den minste hakkespetten flyr ned på bakken for å spise en mark. Pappa`n sier: «Dette må du ikke spise, det er søppel». 
Den minste hakkespetten hører ikke på pappa’n sin og spiser marken allikevel. Han blir dårlig med en gang og faller mot bakken.

Fiskerne synger 113-sangen.

Pappa hakkespett tar opp telefonen og ringer 113.

Han flyr til påfugldoktorn det forteste han kan. Huset til påfugldoktorn er et rede, ved et rødt hus og hakkespetten må fly gjennom en halv skog for å komme dit.

Pappa hakkespett forteller hva som har skjedd med lille hakkespett. Sammen flyr de det raskeste de kan til den lille hakkespetten. Doktor påfugl åpner doktor-kofferten sin og begynner å gjennopplive den lille hakkespetten. Påfugldoktorn oppererer slik at den lille hakkespetten ble frisk igjen. 

Hakkespettene synger :»Plast i havet.»

I havet bor en blåhval, den er glad i makrell. Blåhvalen har en venn, det er hvalrossen. Hvalrossen bor oppå et svaberg og den liker å spise mark. Blåhvalen og hvalrossen synes det er morsomt å leke med boblene blekksprutene spruter ut. De leker med boblene og har det veldig gøy og merker ikke at de har viklet seg inn i et gammelt garn og noe plast. De sitter plutselig bom fast.

De tre delfinene krangler om hva de skal gjøre. Den ene delfinen vil leke har’n, den andre vil leke gjemsel og den tredje vil at de skal danse. Tilslutt blir de enige om at de skal danse.

Danser til «Jovial».

To venninder sitter i fjæra og griller. De slår opp teltet, tar fram engangsgrillen og griller pølse. Etterpå kaster de maten og grillen i havet.  

En gullfisk familie leter etter skjell som de skal spise til middag. De oppdager plutselig at det er mikroplast inni skjellene og at de har spist det. De ringer til påfugldoktoren for å høre hva de skal gjøre. Påfulgdoktoren sier: «Dunk hverandre i ryggen og host».

Ettterpå leker Gullfiskene har’n.

To haier bor også i havet, de leker ofte med sjøpølsene.

Alle danser til «Baby shark». 

Fiskerne synger «ro- ro til fiskeskjær».

En familie; to mammaer og gutten deres er i båten sin, de fisker. De får masse fisk men ikke B.

B: «jeg får aldri noen fisk på kroken, jeg får bare plast jo».

Plutselig får han en torsk på kroken.

Da synger fiskerne «Torsken kommer».

I båten har de et undervannskamera og N ser plutselig at hvalrossen og blåhvalen har satt seg fast på havets bunn.  

Fisker E  ringer til påfulgdoktoren og forteller hva som har skjedd med blåhvalen og hvalrossen. Hun spør hva de skal gjøre. Påfulgdoktoren sier at de kan bruke kranen på båten til å dra hvalrossen og blåhvalen på land og at de kan spørre haiene om de kan svømme ned til dem for å feste tauet til krana rundt dem. 

Når hvalrossen og blåhvalen er dratt opp på brygga kommer påfulgdoktoren å klipper dem løs fra garnet og plasten. Alle dyrene blir glade og går oppi båten å synger: «Ballongsangen».

En aktivitet er læring gjennom aktiv handling.

Reggio Emilia filosofien fremtoner kunstfagene og det er en del av oss i det prosjekterende arbeidet. Vi lager kråkeboller, sjøstjerner, sjøpølse, båt og kostymer. Gjennom aktiviteter ser vi en delingskultur, det er naturlig for barna å dele, de er aktivt kunnskapssøkende. 

En undersøkende arbeidsmåte gir muligheter, tidligere kunne vi kjenne på begrensninger i form av flotte didaktiske planer. Nå har vi planer som gir oss mulighet til medvirkning, demokratiske prosesser og bevegelse der planer kan bli endret.

En prosjekterende arbeidsmåte gjør at vi åpner opp for å være opptatt av livet her og nå, opptatt av samfunnsdebatten, samfunnsendringer og det barna er opptatt av.

 I det prosjekterende arbeidet er det grunnleggende for oss å ha evne til undersøke forhold sammen med barna. 

Å bringe inn material både i uterommet og innrommet  inspirerer og skaper muligheter rundt det vi er opptatt av her og nå. Det fremmer også dialog og undring, samarbeid og forskning. Materialet utfordrer, gir motstand og  åpner for kritisk tenkning.

Gjennom arbeidet med avsluttningen har vi nådd uttrykk som språk, dans, sang, skrift og motoriske uttrykk.

I det prosessorienterte arbeidet må vi ha fokus på gruppedynamikken. Omsorg er grunnleggende for trygghet, progresjon, utvikling og for et godt miljø å være i. Å være i ei gruppe handler om å stå opp for seg selv i tillegg til å tilpasse seg andre og dette får vi erfaring med i arbeidet med forestillingen.

19 ulike personligheter gir et mangfold av uttrykk, vår ulikhet er vår styrke.