For en tid tilbake tilrettelagte vi en møteplass med jordleire, pinner og dyr. Leiren har i takt med været endret seg. Kulden, vinden og frosten har gjort at leiren nå har blitt hard og vanskeligere å forme.
Idag hadde vi lyst til å jobbe videre med den harde leiren og tok frem hammer som verktøy. Vi fant også ut at vi kunne bruke tykke pinner til å hamre, knuse og knekke leiren i mindre biter.
I dag dekker vi til med jordleire, pinner og gårdsdyr på lekescenen i uterommet. Å iscenesette med leire i uterommet er noe nytt, vi ser at nye barn kommer til. Leire i ny kontekst inspirere flere grupper, hvor vi møtes om nye ideer. Er det fordi det er en «røffere» måte å møte leira på? De erfarer sammen om den nye typen leire som er gravd opp fra kornåkeren.
Med maling finner vi detaljene i sneglebyen. Vi hører at nye assosiasjoner kommer frem og barna begynner å leke med landskapet.
Farger endrer tanker og opplevelser
Fra å være en «snegleby», gikk «landskapet» over til å bli et «smurfelandskap» etter at vi valgte å male detaljer.
«Det ble finere»
«Det ble kunstnerisk»
«Det blå er smurfer»
Hvorfor leire? Vi velger leire som materiale i Ugletårnet for å gi barna mulighet til å bruke det som uttrykksmåte til et av de mange språkene de har. Barna er ulike og vi skal la barna få gjøre på mange ulike måter med bruk av forskjellige materialer. Leire er en åpent materiale som gir mange muligheter og er et materiale som kan eksperimenteres med.
Etter å ha jobbet med tegning og det todiminsjonale, har vi vært spent på hvordan barnas møte med leire og det tredimensjonale blir.
Hvordan kan vi jobbe med leire i forhold til trær? Hva skjer i møte med leire? Måten vi har jobbet på, er at barna fikk en liten introduksjon til leire først. Barna fikk sine egne klump leire og de fikk mulighet til å lukte og kjenne på leira med hender og fingre. Noen barna synes at det føltes «myk», noen barn sa «aesj» i første møte med leira og andre barna synes at det føler «klissete». Etter det fikk barna mulighet til å lage lim, en konsistens av vann og leire. Da samlet vi alt og de fikk en fellesoppgave som gikk ut på å lage noe av leire der trær var et viktig stikkord. Hvilke tanker har barna om leire i forhold til trær?
«Det e lett. Vi rulle bare til en tjukk rund form og lager flere av de og så lager vi masse og nok blader til å lime på. Med leirelim»
Oppgaven var ikke lett til alle, men fordi de fikk oppgave til å jobbe sammen fikk dem lære av og inspirere hverandre hvordan de kan jobbe med leire i forhold til trær. Som har blitt skrevet om i boka «Å skape gjennom forming, Karin Furness, side 157»:
«Leiren er svært kommuniserende, både gjennom dialogen barna fører med seg selv, med materialer og i det samspillet som oppstår mellom barna»
De felleskapet hørte vi også tilbake i kommunikasjon barna hadde underveis:
«Vi leirer»
«Nå jobber vi sammen!»
«Kanskje vi kan begynne med å lage et trær?»
Barna begynte med å lage blader, stammer, pinner, eller et stort trær. Etter det, lagte dem en helt verden rundt denne trær. Eksempel som hva har blitt lager rundt trær er fugler, snegler, dyr som bor under mosen, huler hvor marker skal bo, slanger, sopp, fuglehus, jente som går i skogen, epler som har datt av fra trærne.
«Først begynte vi med treet og da har vi bygd alt det her, nå har det blitt til en hel skog!»
Kreativiteten og foranderligheten i forhold til leire, har også blitt skrevet om i boka «Å skape gjennom forming, Karin Furness, side 157»:
«Formene som oppstår i leire gir ofte barna en eksplosjon av ideer til hva bitene ligner på, og hva de kan forestille».
For å få med barnas perspektiv på hva de har laget, har vi spurt barna til å ta bilder. De viser til oss at de har en forhold til hva de har laget, det sier noe om hvor viktig et arbeid er for barna. De vil gjerne vise det til de andre barna som ikke har vært med å lage.
«Æ kjenne det i hjertet mitt, at æ vil ikke at det skal bli ødelagt»
Pedagog rolle, hva gjør vi mens vi jobber med leire? De leirestunder vi har hatt med barna viser oss hvor viktig det er at vi er med som pedagoger. Vi tar en aktiv rolle i starten av aktivitet, for å sette rammer og hjelper dem til å bli kjent med leire. Etter en stund, kan vi som pedagog ta en skritt tilbake og blir litt mer som observatør.
Hvilken påvirkning har leira på oss?
I en periode har vi jobbet med pinner og leire. I forberedelsene spurte vi 3-åringene om de ville jobbe på bordet eller gulvet. Vi tilrettelegger på gulvet, En romslig arbeidsplass med plass til mange.
En stor leirklump og masse pinner ble vår start. Materialet leire blir noe uventet i møte med hendene og pinnene.
Etter noen arbeidsøkter tilfører vi små stubber og blader.
Barna oppdager pinnene, stubbene og bladene på nytt gjennom leiren. De har tidligere i prosessen med trær malt pinner og gitt de ulike egenskaper i rolleleken.
Barna lever og leker livet når de starter arbeidet. De benevner, kategorisere, setter ord på og deler sine tanker og erfaringene i fellesskapet med pinner, stubber og leira.
Pedagogene observerer ulike teknikker. Pinnene lager hull i leiren med kraft. De små stubbene banker leiren flat. De ruller leiren i hånda både i sirkelbevegelser og «kjevlebevegelser»
Hvordan kan prosessen trær støtte seg på leire?
Gruppen møtes rundt et av arbeidene med leiren. Vi løfter frem et stykke arbeid til resten av gruppa. Et av barna forteller med støtte fra en voksen. Kanskje kan dette gi næring til fellesskapet? Vi ønsker å bygge en kultur der vi deler erfaringer, viser interesse for andres tanker og ideer.
