Konglebildet som barna laget på Månegruppa forvandles til et bilde i julens farger.
Dette har de jobbet med siden slutten av november og i går valgte vi å henge det ut på veggen slik at flere får se det.
Kategorier
Konglebildet i juledrakt
Stikkord: skaperglede
Kategorier
Papirets kvaliteter
I Ugletårnet sin prosess om småkryp og insekter, er vi på leting etter detaljer og kvaliteter hos våre små venner.
Hva liker de?
Hvor bor de?
Hva spiser de?
Hva liker de å leke med?
Hvordan går sneglen?
Hvordan kan marihøna fly?
Vi har lett i skogen, i mikroskopet, i bøker, i tegningene våre, i fantasien, i saktefilmer, hurtigfilmer og i animasjonsfilmer.
Vi har jobbet i materialet papir, og nå kommer våre kunnskaper om papirets kvaliteter til nytte for oss. Dette insektet gav oss assosiasjoner til gresshoppebein, men det er et slags vannpinnedyr.
«Barnas hender jobber som forskere, eksperimenterer og erfarer materialet, mens i deres eget hode leker, tegner og skaper de.» (Referat fra refleksjoner med lederteam 28.09.21)
Kategorier
Hvordan lager man en hit?
«Vi har tegnet maur»
«Små tomater»
«Bæsje, bæsje, bæsje!»
Dette er sanger komponert og spilt inn av barn i Kometgruppa som har blitt hits i gruppa – altså en sang barna husker og går og synger på videre i dagen sin. Så hvilke kvaliteter må en sang ha for å bli en hit?
Vi må ikke tro at dette er tilfeldige lyder og ord eller bare utforskning! Når vi tar på oss musikerbrillene kan vi identifisere hvilken kunnskap barna har for å kunne lage en hit.
Når vi skaper musikk har dette en lang forhistorie og forberedelse for barna. De bruker sitt musikalske språk som de har bygd opp av sine erfaringer helt fra de var babyer da de eksperimenterte med å lage og herme lyder med stemmen sammen med sine nærmeste. Vi kan gjerne kalle musikk et språk som kommer før verbalspråket og er en forutsetning for ordene. (Bjørkvold)
Alle disse sangene har spontaniteten i seg. Det spontane oppstår i det de holder på med men også i dialogen mellom to barn eller mellom barn og materiale.
Sangene inneholder også ofte en overraskelse eller humor, som «Små tomater, dai-di-dai» som barna lo lenge av, eller «Bæsje, bæsje, bæsje!» som kan sammenlignes med på-kanten-humor for 4-5 åringene.
Melodien har en tydelig form og forholder seg til en toneart. Dette gjør at det får en sammenheng og vi oppfatter det som en melodi som vi kan gjenta.
Rytmen kommer av teksten, men i alle disse hit’ene har barna fått det til å passe i 4-takt, altså at vi kan telle til 4 sammen med sangen ved enten å legge inn pause eller strekke teksten så det passer eller fylle inn noen «Ja, ja».
De digitale verktøyene gir mange nye muligheter, men med sine blinkende farger og utallige knapper kan de være til hinder for at barna får brukt hele sitt musikalske språk og ikke minst for spontaniteten og humoren. Vi erfarer at med nye verktøy som GarageBand på Ipad, trenger vi mye tid til å prøve ut og jobbe med verktøyet selv om materialet toner og rytme er kjent. Det er litt som en kunstmaler som får et helt nytt verktøy til arbeidet. For å finne ut hvordan det fungerer og hva det kan brukes til, må det undersøkes og prøves grundig. Vi merker en stor nivåforskjell når barna bruker digitale verktøy som er nye for dem og når de bruker stemmen som de har erfaring med gjennom mange år. Da virkelig klinger det!
Spontanitet, humor, melodi, tempo, rytme, gjentagelser, form – høres det ut som en hit?
Kategorier
Klinkekulebane
Klinkekulene slutter aldri å fascinere. Kulenes perfekte form kjører i helt uforutsigbare baner, men når vi sender dem gjennom rør, kan vi styre noe.
Kuler i rør har vi holdt på med lenge, hva med å lage en annen bane?
Vi spør Mr Google og finner en morsom ide, vi samler inn nødvendig materiale og følger instruksjoner på hindi (?)
Hvilken farge vil du ha?
Mens malingen tørker, kommer ideer og forventninger ned på papiret.
«Klinkekulebane med klinkekuler, og så før klinkekulan ned der»
«Klinkekule som hopper nede på en klinkekulebane»
«En klinkekulebane som hopper, for når den kommer nederst så hopper den»
Montering med limpistol er det pedagogen som styrer, og kanskje skulle vedkommende satt seg mer inn i sentrifugalkraft slik at kulene virkelig kunne nådd helt til bunns?
Skaperne selv ser bare muligheter og gleder seg over å se på hvor langt sin egen kule kommer før den hopper av i svingen!