Pinnene som ble samlet inn av familien og malt av barna ligger på rakket- rommet som et lekematerial. I dag foreslår vi en forandring «skal vi ta med pinnene til furutreet?» Vi blir enige i gruppen at vi ønsker å ta pinnene opp til furutreet.
Vi henter boremaskin, borer hull og trår tau gjennom.
Lavvoen ble med oss på tur idag. Lavvoen er også en møteplass for en hel gruppe. Plutselig oppdager vi noe! Solen skinner mot trærne på utsiden og legger skygge inn mot lavvoen. «Trær»
Et stort barkestykke fra ei bjørk blir en ny møteplass for oss på Sol. Det inspirerer, utfordrer og motiverer barna på mange ulike måter. Vi setter oss ned for å se nærmere på den store barkebiten. Det er hardt og ruglete å ta på, hånden møter motstand. En annen plass er det glatt og hånden glir lett.
Vi oppdager et hull. «Mus» sier et barn. Vi må kjenne på hullet og vi må se inni hullet og under stammen, om det er en mus der.
Noen vil tilføre fler materialer. De inspirerer hverandre, og lek og utforsking fortsetter.
I en periode har vi jobbet med pinner og leire. I forberedelsene spurte vi 3-åringene om de ville jobbe på bordet eller gulvet. Vi tilrettelegger på gulvet, En romslig arbeidsplass med plass til mange.
En stor leirklump og masse pinner ble vår start. Materialet leire blir noe uventet i møte med hendene og pinnene.
Etter noen arbeidsøkter tilfører vi små stubber og blader.
Barna oppdager pinnene, stubbene og bladene på nytt gjennom leiren. De har tidligere i prosessen med trær malt pinner og gitt de ulike egenskaper i rolleleken.
Barna lever og leker livet når de starter arbeidet. De benevner, kategorisere, setter ord på og deler sine tanker og erfaringene i fellesskapet med pinner, stubber og leira.
Pedagogene observerer ulike teknikker. Pinnene lager hull i leiren med kraft. De små stubbene banker leiren flat. De ruller leiren i hånda både i sirkelbevegelser og «kjevlebevegelser»
Hvordan kan prosessen trær støtte seg på leire?
Gruppen møtes rundt et av arbeidene med leiren. Vi løfter frem et stykke arbeid til resten av gruppa. Et av barna forteller med støtte fra en voksen. Kanskje kan dette gi næring til fellesskapet? Vi ønsker å bygge en kultur der vi deler erfaringer, viser interesse for andres tanker og ideer.
Når vi tar trematerialer (f.eks pinner/drivved) fra materialkasser og legger tilrette for flere møteplasser kan det gi veldig mange muligheter. Vi tok med trepinner til fotballbanen, hengte det opp på veggen og tok det med inn. Hver plassering gir nye muligheter til andre uttrykk med samme materialer. Det viser at fysiske miljøet er viktig for hvilken type lek som foregår.
Under gruppemøte reflekterer pedagogene om hva som blir neste steg rundt møte med furutre.
På formiddagen rundt fruktmåltidet snakket vi om at vi ønsker å spise lunsj under furutreet.
Da kom det et utsagn fra ei jente. «Furutreet har ikke blader»
Ja, det stemmer svarer pedagogen. Pedagogen henter ei furugrein vi har på rommet vårt og viser frem. Er det noen som vet hva furutreet har?
«Barnåler» sier ei jente.
«Men vi er så små, vi når ikke dem» , sier ei jente mens ho bøyer hodet bakover og ser oppover mot taket.
«Vi kan gjør sånn» sier sier ei anna og strekker hånda opp i været, mens ho strekker seg så lang hun kan med kroppen.
«Vi kan hoppe» sier noen andre, og reiser seg opp og hopper så høyt opp
På veien til furutreet er bakken dekket med mange fine gule, brune blader og barnåler.
Vi merker at gruppa er motivert til å komme seg frem.
En gutt kommer først og sier høyt «Furutreet!» «Vi skal spise under furutreet»
Tenk at treet er så stor at vi får plass til alle under det!
Plassen gir mulighet til mye lek og moro. Noen får blikket opp mot barnålene og begynner å hoppe for å nå de.
