Vi boltrer oss ute i den kramme, hvite nysnøen…før den forsvinner igjen!











Vi boltrer oss ute i den kramme, hvite nysnøen…før den forsvinner igjen!
Å nei! Det har skjedd igjen!
«Min mamma jobber med folk, så hun bruker ikke å hjelpe reinsdyr. Da vet jeg ikke helt hvordan vi ska gjøre det.»
«Min mamma jobber med dyr, men de har ikke noen reinsdyr der.»
«Vi må passe på at hun ikke fryser!»
«Hun kan ikke ligge ute, hun er så kald!»
«Vi må ta henne med oss inn, så hun blir bra igjen!»
«Kanskje julenissen kan hjelpe henne?»
Etter 14-måltidet lar vi henne prøve seg på beina igjen, men vi ser at det er BLOD på beinet hennes! Det er spenning rundt om hun vil klare å holde seg på beina, og med mange støttende hender fra både månegruppa og kometgruppa klarer hun det!
Idag tar vi turen ut for å finne oss en furugrein. Den skal få henge opp over furutreet vårt inne i gangen. Underveis på turen så vi at gran kvisten hadde småe barnåler og at furukvisten hadde lengre barnåler. Vi så også at furugreinene var veldig høyt oppe på stammen. Men noen kan heldigvis klatre høyt på Månegruppa .
Ved bruk av et mangfold og en rikdom av materialer, skaper vi muligheter for barna til forskjellige former for lek. Etter iscenesetting av en pedagog, fikk barna se materialer på en ny måte. Det gir forskjellige muligheter til utforskning, undring, lek og kreativitet. De henter andre naturmaterialer som er tilgjengelig til å skape en fantasifull lek. Vann, is og greiner blir med i skapelse av en maskin, vindmølle, by eller et show. Alt materiale blir til en møteplass i gaphuken til barna. En plass hvor de går til og fra og hvor de inviterer vennene sine til å være med på leken.
Vi er så heldige å ha skøytebane ved Ugletårnet. Her kunne de barna som ønsket og hadde litt erfaring med skøyter på bena, ha dem med til barnehagen.
Vi opplevde barn som som møtte utfordring med skøytene med smil og latter. Ingen fare med et lite fall. «Æ kjæm mæ opp sjøl».
Venner som gikk hånd i hånd, hjalp hverandre opp og som ga gode råd til hverandre.