Vi møtte ei furu på Steffensletta.
Den var veltet, både levende og død på samme tid, den gav oss utfordringer, mestring, glede og undring.
«Konglan lukte honning.»
«Det e grønne kongla og grå kongla!»
«Dæm grønne konglan e klissat.»
«Det e skummelt når man sitt fast i greinan!»
De eldste barna har fått i oppgave å utforme et tre på veggen i fronten av barnehagen. Rammen vi har fått er en stamme, og vi skal lage blader.
Idag har vi valgt tusjer, lyse- og mørkegrønne ark, glanset plastfolie og grønn metallisk folie.
Noen har tegnet blader før, og noen ikke. Noen lar leken inspirere utformingen, noen lærer av sine venner og noen lærer bort. Bladene som står fremme på bordet blir brukt til inspirasjon og til å tegne omriss rundt. Mange ulike uttrykk møtes og mange tanker deles.
Når tanker og idéer visualiseres mot slutten av arbeidsøkta, skjer det noe spennende. Da utfordres vi til å følge hverandres tankerekke: «Det er rart at andre kan tenke annerledes enn meg!»
Lekemiljøet trenger figurer til rolleleken. Vi inviterer derfor familiene til spikking av trefigurer. Dette er ikke en spikkekonkurranse! Barnas fantasi setter figurene i roller, så de kan være åpne slik at de kan bli til hva som helst i leken, eller mer definerte og tydelige i formen.
Vi har spikkekniver til utlån hvis noen trenger og vi har svipenner om noen vil bruke det. Alle får et likt emne som er saget til for å passe inn i ei barnehånd og være stødig nok til å kunne stå og skinne på hylla på rakettrommet.
Barna kommer samtidig til å bli kjent med materialet tre ved å spikke sine egne figurer. På denne måten vil vi oppdage ulikheten i lagene i treverket, ulike treslag sin mykhet og hardhet, hvordan treet responderer og gir motstand til kniven og hvordan det lukter og føles.
Vi gleder oss til å se familiene sin hundrespråklighet og møte våre nye unike lekefigurer!
