Barnehagen er glanset opp til fest. I forkant har foreldre og personalet malt tromler, paller og hengt opp saker. Barna har jobbet flittig med pynt og gode smaker. Familiene har gledet med rabarbra og blomster. Naboer observerer også at en fest er på gang, de deler roser fra sin hage. På selve festen tennes griller, kaffen kokes, saften sjenkes, maten dekkes. Alt bare skjer på den naturligste måte.
Takk alle sammen – sammen er vi best 🫶
Alle har hatt påskeferie med familiene sine. Nye opplevelser, nærhet, annet tempo, høytidens impulser er fint for alle. Tilbake i barnehagen kjenner vi på at stemningen i rommet er god, det er fint å møtes igjen. Det er en ny ro over leken og i møtene oss imellom. Vi er ladet med familiens nærhet. Samtalen og leken blir rikere med annet påfyll og gjensynsgleden er stor. Den gode vekslingen mellom hverdag og ferie, mellom å være i en gruppe med jevnaldrende og å være med familien gir oss en nødvendig god balanse.
I starten av mai hadde vi foreldremøte på Stjernegruppa.
Vi ønsket å ha er annerledes møte der foreldrene fikk treffes på samme måte som barna gjør i sin hverdag.
Vi dekket på med ulike tegnesaker og verktøy til en møteplass der oppgaven var å tegne et tre sammen.
På to andre møteplasser dekket vi på til leireaktivitet. Her var også oppgaven å lage et felles tre.
Så utfordret vi foreldrene til å finne ei gruppe med noen de sjeldent snakker med.
Tegnegruppa utfordret seg selv til å lage et tre som ikke var i treets naturlige farger, og de skulle bl.a. tegne med motsatt hånd enn den de brukte til vanlig. Refleksjon mellom dem var : «Men ka e det som e under jorda»? «Steina, det kan være rotfrukt, det e jo et fantasitre så det kan jo være alt mulig». « Det må være tynne røtter»
De to leiregruppene fant hver sine bord og satte fort igang med leireklumper og refleksjoner rundt hvilket tre de skulle lage.
En gruppe laget et Harry Potter-tre, med greiner som slynger seg oppover. Det ble en blanding mellom Tarzantre og Harry Pottertre fant de ut til slutt….
Den andre gruppa laget et tre med blader og små detaljer.
Hender som knar og ruller leireklumper, fingre som klemmer små biter og former blader, lager nervene med ståltråd, spatel og kam. Ruller vaffelmønsteret kjevle og lager gress.
De tok oppgaven på alvor og praten gikk lett om hva de skulle lage, men også om hverdagslige ting.
Gjennom aktiviteten ble de bedre kjent og snakket om barna, hverdagen og ting man kanskje ellers ikke ville delt på et tradisjonelt foreldremøte.
I etterkant gikk vi rundt og så på hva hver gruppe hadde gjort, og de presenterte arbeidet sitt. Vi fikk gode refleksjoner om måten vi jobber på, og hvordan det å møtes over «det tredje» gjør at vi blir kjent på en annen måte enn om vi skulle ha sittet i en stor gruppe og snakket sammen.
Det ble løs prat, humor og latter.
Gjorde det noe med foreldregruppa å treffes på denne måten?
Var det bra med en utfordring for å bli bedre kjent?
Foreldrene som var tilstede ga uttrykk for at dette var en fin måte å være med på foreldremøte.
De ville gjerne ha flere slike.
Dato for karnevalet står i inngangspartiet. Nøye skrevet av to av kometbarna. I tiden fremover kommer vi til å ha fokus på forberedelser til denne dagen.
Utganspunktet for Kometgruppa er « treet som lå/falt/datt « som vi har fulgt fra sommer, gjennom høsten og til vinteren. Her kan det dukke opp flere mulige veier videre.
Tre av barna sier de skal være de grønne konglene. Møtet med de grønne konglene er en av opplevelsene i prosessen pedagogene også har pratet om. En overraskelse, de hadde aldri sett grønne kongler før, de ville ta med seg de grønne konglene tilbake og de luktet som honning. Dette ble et empatisk møte der vi opplevde at vi kom nærmere treet, og ble både mer nysgjerrige på det og forsto det bedre på en gang.
Felles opplevelser og erfaringer vi har i minnekista, som alle i gruppa vet om, husker og har fortellinger fra er viktige for fellesskapet i gruppa. Det er dette vi vil vise frem i våre kostymer i paradetoget i barnehagen.
En nøytral base som løfter frem barnas uttrykk i selvlagde kostymer er det hjemmet kan bidra med.
På barnehagen har vi en lavvo som oftest brukes til utflukter. I dag tenker vi den kan passe å sette opp inne på barnehageområdet ettersom det er samenes nasjonaldag. Dette blir en inngang til samtale og noe som pirrer nysgjerrigheten til barna.
I Rammeplan for barnehagen står det at barnehagen skal synliggjøre samisk kultur og bidra til at barna kan utvikle respekt og fellesskapsfølelse for det samiske mangfoldet.
Hvordan kan barnehagen skape innsikt som støtter opp om vårt læringssyn og arbeidsmåte?
Vi henter frem og henger opp farger, flagg og ting vi forbinder med det samiske. Sammen undrer vi oss over hva det samiske er og hva vi vet fra før. Barna inviteres til å orientere seg i nettverket sitt og finne ut mer som de kan ta med tilbake og dele med gruppa. Vi lytter til samisk musikk, både joik og barnesanger på samisk. Vi jobber sammen med å sette opp lavvoen vår og viser den frem til våre yngre venner. Vi kjenner på fellesskapet ved å sitte i ring inni lavvoen og dele et måltid sammen.
