For noen dager siden fikk gruppene en oppgave fra Sigrid.
På veggen på parkeringsplassen står ordene kråka, strå, løvetann, jord og blåbær.
Ved hjelp av netting og garn bestemt vi å skape «verdens største løvetann».
Dette blir vårt bidrag til utmyskking på veggen.
I mange dager har vi rullet og rullet, lag på lag i mange ulike nyanser av gult garn rundt en sirkel av papp. En stor løvetann blir utformet. Kan løvetannblomst stå alene på veggen? Vi må ha stilken sa barna. Også blader.
Masse deilig bær fra blåbærturen vår skal foredles og nytes i ulike varianter.
Noe har vi spist på grøten og noe har blitt syltetøy til et senere pannekakemåltid.
Noe skal i dag bli deilig blåbærpai til høstmarkedet. Det er dagens oppgave.
I går laget vi deigen og rørte inn sukker og potetmel i bærene.
Alt er klart.
Vi kjevler, legger deigen i formene sine, prikker, klemmer, steiker, fyller med bær og steiker på nytt.
Ivrige hender som jobber. Venter på tur. Barna ser på hverandre og snakker sammen om det vi sanser og det vi holder på med. Lukten, teksturen, smaken.
«Druan knase når vi tygge dem. Det gjør ikke blåbæra».
«Kor lenge e det te vi ska steik dem»?
«Deigen bli flat når vi kjevle».
«Det ser ut som pepperkake».
«Den sitt fast på kjevla».
En liten spasertur unna barnehagen ligger det et hus med en nydelig naturtomt.
Vi fikk komme dit og plukke blåbær, og gjett om vi fant blåbær!!
Blåbærlyngen begynner å få de vakre burgundertonene på bladene sine og forteller oss at høsten er på vei. Allikevel fant vi blåbær som lyste mot oss, store, saftige, duggfriske, runde og blå.
Fingre som plukket et og et bær i koppene sine.
En hadde med bærplukker.
Vi vil tømme i posen!
Til slutt hadde vi med oss masse deilig bær til barnehagen.
Hva skal vi gjøre med all den deilige bæra mon tro?
Gammelt papir skal bli til nytt!
Vi river, klipper, makulerer og knøvler.
Gamle tegneark, aviser, silkepapir, gråpapirposer og det vi ellers ville kastet blir skapt om til en klissete papirgrøt ved hjelp av vann.
Ivrige hender som klemmer papiret i vannet.
Håndvisper som snurrer rundt og rundt i grøten, kakkes mot kanten så vann og papir flyr i luften og fester seg på hendene.
Vi skal lage nytt papir av det gamle.
En jente river av bit for bit mens hun teller. Bitene slippes presist ned i karet med vann. «En, to, tre, fire» Helt til «seksten».
Kanskje vi får skapt noe fint til høstmartnan?
Kroppene venter i spenning! I går var Kometene en tur til ugletårnet. Like ved, nesten gjemt i skogen ligger det en lysning med blåbær i ly av løvtrær.
Vi vil vise vennene på sol blåbæra!
For oss pedagoger handler denne turen om måten vi ønsker å være involvert i hverandre sine prosesser.
Vi går lenger inn i blåbærskogen sammen.
«Kor e dem blitt av?»
«Blåbær! Kor e dokker»
«Dem e moden»
«Nånn e ikke moden»
«Det va stengt her»
«Ska vi gå den veien?»
«Vi ska finni blåbæra, den veien. Borti der»
«Æ må i blåbærskogen igjen» sier en av de små vennene…
«Hit må vi tebake»
