De minste har snart et års erfaring i barnehagen. De har møtt mange nye mennesker, rom, materialer og situasjoner i løpet av året. Fra å være endel av familien har de blitt en del av samfunnet. De har oppdaget at det er fint å være sammen med en venn og utforske verden.
Ved bruk av «intelligente utematerialer» får barna muligheter til å møte hverandre gjennom fantasi og skaping. Barna blir interessert i hva andre barna skaper og de kan blir inspirert av hverandre. Alle barna tar med seg sin egen erfaringer, fantasi og behov i utforsking av materialer.
«Materialene vi former med, har egenskaper og kvaliteter som setter i gang ideer og tankeprosesser hos den som skaper. De som skaper går i dialog med materialet».
Waterhouse, A-H (2013). I Materialenes verden: perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet. s. 35
I dag har vi hatt en hel dag ved Fjølstadtrøa museum som ligger i nærmiljøet. Her finnes et gammelt gårdstun med bygninger som er fredet, et skogholt vi har vært i og vi var heldige å bli invitert bort for å hilse på flere dyr. Tusen takk for invitasjonen!
Vi har vært på tur. Men hva betyr egentlig det?
Hva barna har opplevd, erfart, og oppdaget er så ulikt. De har alle forskjellige inntrykk av turen vi har vært på.
Ofte får pedagoger spørsmål om vi har vært på tur eller hvordan turen har gått? Hvilket perspektiv skal vi ta når vi skal svare på disse spørsmål? Skal vi ta pedagogens syn eller skal barnet selv få svare på hva han eller hun synes blir viktig å fortelle.
Ved å dele bilder fra turen kan vi selvfølgelig treffe noens perspektiv, men ikke alle. Det er så utrolig mange forskjellige tanker og oppdagelser på en slik tur.
Denne gang tok vi turen fra barnehagen til Øfstigård. Dette er en plass hvor vi har vært mye før når vi jobbet med tema eplet under året hvor vi gikk på Stjernegruppa.
Vi har flere stopperplasser på vei til Øfstigård, og et av stopperplassen er trappa inne på gårdsplassen. Der satt vi oss ned for å ta en drikkepause.
Plutselig løper et av barna mot epletreet som står på tunet.
-«Eple?»
-«hvor er eple?», spør pedagogen.
-«eple borte», sier barnet.
-hva er det på epletre nå?
-«Det er blomster», sier en annet barn.
Vi samles rundt epletreet og ser opp. Mange hvite, rosa blomster som dufter og svaier rundt når vinden møter dem.
Dette er ikke hvilket som helst tre. Her har vi nemlig lekt gjemsel, plukket epler, kjent på barken og sett at treet har forandret seg.
Vi sier farvel til epletreet for idag og tar turen videre imellom åkerene på Leistad.
Vi har før vært på utkikk etter kuene som beiter oppe på Steffensletta eller som noen kaller «kutoppen». Vi hadde hørt av pappen til en på gruppa at kuene nå var blitt sluppet ut på beite.
Kanskje vi ser kuene i dag?
Hvor kan de være?
Kan vi høre de?
Hvordan ser de ut?
Der var de!!!!
Der møtte vi endelig kuene! Noen begynner å rope «kua» andre roper «mø», noen sier «kom da kua», «heia kua» sier andre.
Hvordan skulle vi få oppmerksomheten til kuene?
