Komet har designet og gjort uterommet fint for oss når vi kommer ut. Bokstaver er dekket på og ligger på steinene. Tre treåringer blir nysgjerrige. Bokstaven til pappa, bokstaven til lillesøster og lillebror.
Etter en lang periode med papir som hovedmateriale, har vi tatt tilbake materiale som har vært borte ei stund, sammen med nytt materiale.
Huset bygges med store klosser, rom deles av, trapp kommer på plass og hyllene dekkes med de sjøgrønne glassflatene, de perlemorskinnende skålene og lilla glassene.
Det pyntes med trær og blomster. Små glassteiner blir til dessert og heklablomstene blir til pannekaker.
På «nabotomta» bygges det et nytt hus der det inviteres til besøk med «innsekstdessert» på menyen.
Vi kan høre fuglesang ute om dagen. Dette inspirerer oss til å lage fugler i tre og stoff. En aktivetet både i inne og uterommet. Nå henger fuglene som en velkomst i utemiljøet.
Kategorier
Sanking til naturrom
Vinden har kastet ned store mengder av grankongler på bakken. Ved barnehagen vår har vi et lite skogholtet med variert vegetasjon. Lysebrune, tørre og knasende i uttrykket lokker de oss til seg. Vi kan se at de ikke har ligget på bakken lenge. Sankingen og samtalen rundt vår oppdagelse starter…
På barnehagen har vi et naturrom. Rommet er en slags forbindelse mellom uterommet og inne rommet. Materiale byttes ut etter sesong, prosesser og hva vi oppdager eller planlegger å hente til naturrommet. Når vi går på tur kan det være fint å ha en hensikt, vi kan oppdage naturen på nytt eller kanskje komme nærmere den.
Når barn tegner får vi pedagoger og andre voksne ofte behov for å skryte av barna. Vi vil oppmuntre, motivere, fortelle dem at de er flinke og at de tegner fint. Problemet med det er at denne velmente rosen ofte er til hinder for barnas tegneprosess. Vi tar barnas fokus bort fra selve tegningen og fokuserer på barn og pedagogers vurdering av tegningen. Da støtter vi ubevisst barns utvikling av selvkritiskhet!
Når vi ber barna om å legge merke til detaljene ved linerla og se nøye på en del om gangen, skifter stemningen helt. Barna tar seg god tid til å observere, tegner enkelte detaljer gang på gang, finner fokus og snakker sammen om hvordan de tenker å tegne den. De snur på linerla og tegner den fra ulike perspektiv – noen med fokus på hodet, andre på formen på stjerten eller fjærenes mønster på ryggen til fuglen.
Når vi ser barnas mange versjoner i kronologisk rekkefølge, kan vi se hvordan de utvikler mer og mer detaljrikdom. Barna ser, forstår, lærer og setter seg i relasjon til linerla bit for bit.