De siste mandagene har vi gått tur i nærmiljøet vårt.
På tur sammen. Noen ganger må vi holde tauet og andre holde hånda til en venn.
Kategorier
I akebakken
Det nye året har startet med et vakkert vinterlandskap. Trærne er dekket av snø og i akebakken er det yrende liv. Vi har fire akematter som er flittig brukt, og disse må vi dele på. Et annet utgangspunkt enn hjemme, der vi har et eget akebrett /matte.
Barna opparbeider motorikk og kognitiv evne til å vurdere egne grenser. De erfarer hvordan man skaffer seg oversikt, de er observant, de lytter og set. I bakken handler det om å navigere seg frem i blikk og lyder. Alle sanser blir tatt i bruk og barna erfarer å styre med sin egen kropp, bremse, beregne fart, få i fart, trekke opp matten, stå på matten, ligge på matten, gjøre plass til en venn.
Men det sosiale i akebakken kan være like krevende for treåringen, og like så viktig.
I akebakken gir fellesskapet både glede og utfordringer. Blir jeg invitert inn? Må jeg spørre? Hvilken tilnærminger/strategi passer for å få innpass? Forhandlinger, gjøre avtaler, dele ideer. Barna erfarer å vise hensyn.
Vi observerer en utvikling i kulturen i bakken fra tidligere i vinter. Fra å observere andre som aker. Til å hive seg ut i bakken med hodet først.
Akinga blir et verktøy i avskjeden og en arena for å finne en venn, et fellesskap og å bli invitert. Men også det å kjenne på nederlag når det ikke passer å sitte på, eller det å bli rutsjet i fra.
Når vi samtaler om akinga med barna setter de ord på og beskriver for oss. De beskriver nyanseringen slik: «Når det er mykt er det arti å kræsje». «Når det er hardt er det ikke arti». Vi ser at de erfarer en nyansering der endringer skjer hele tiden, og akebakken som en læringsarena full av liv.
Kategorier
Arbeidsfordeling
Aktivitet med vann og papir – men hva er annerledes denne gangen?
Jubelbrøl klinger i gangen når vi spør om å ta frem papir og vann i baljen. Sju stykker flokker til. De trenger lilla, vann, dopapir osv.
Vi får følelsen av å se inn i en fabrikk når vi observerer. Det samarbeides flittig og tre stykker ruller ut i lik rytme. Så kommer papiret ned på et brett og blir servert de som rører i baljen. Vi ser en samhandlende fabrikk med ulike roller. Glede og engasjement.
Malepensler brukes til rørerpinner slik de er brukt mange ganger i høst. «Vi moser, vi moser papiret» sier ei jente. «Vil dere prøve å mose ved å trampe på med barføtter?» spør en voksen. To jenter ser på hverandre mens latteren triller så sier den ene jenta til den andre: «Hun sa vi kunne mose med tåfisene!» ler jentene en liten stund før de responderer på forslaget. Kjapt er innesko og sokker av…føttene møter vannet og papiret som har en duft av grønnsåpe. «Det er godt!»
Denne gangen er det andre barn enn tidligere som går foran og viser vei. Det bekrefter hundrespråkligheten hos barna når de denne gangen bruker føttene i møte med papirmassen.
I dag serverte vi salat, gulrot, agurk, hjemmelaget dressing og agurmix som tilbehør til karbonade og hamburgerbrød. I barnehagen prøver vi å tilrettelegge for variasjon i måltidene. Både med tanke på næringsstoffer, matglede og et bærekraftig måltid. Det å presentere noe nytt skaper ofte et spennende måltid. Noen blir nysgjerrig mens andre mer skeptisk. Vi jobber oss igjennom måltidet. Hva mener vi med det?
Agurkmixen og dressingen ble møtt med skeptisk blikk av enkelte. Men når én tør å smake og forteller at det smaker godt, ser vi en smitte-effekt. «Æ like agurkmix!» sier en av vennene. Dette blir en invitasjon til de andre og en oppmuntring til å smake. Noen dypper gulrot og agurk i mixen og dressingen. Før de senere vil ta mix og dressing på skiva. Det blir en samtale rundt maten. Hva er det laget av? Hvordan ser det ut? Hvordan er konsistensen? Er det salt, surt? Skal jeg ha det oppå brødet eller ved siden av?
Matpakken kan også være en fin plass å få nye smaker. En ny grønnsak eller frukt, en annen type yoghurt eller ei halv skive med annet type pålegg enn forventet kan åpne for nye smaker. En annen variant av leverpostei enn det man er vant til kan være en inngang til å erfare og like nye smaker. Barna kan i en annen setting få impulser til å smake nytt, og det som ikke fungerer hjemme kan funke i barnehagen – og motsatt. Kanskje er det disse små endringene og nyansene som utvider variasjonen i måltidet og smakene.
Lunsjen fra brød & sånt er en overraskelse to ganger i uken i barnehagen. Slik kan det også være når en venn inviterer hjem til middag, når en skal i selskap eller på restaurant. Men med tid, øvelse, støtte, variasjon og hjelp fra venner, personal/foreldre oppdager barna nye smaker og element i måltidet. Det handler ikke bare om å få mat og bli mett. Det handler om å møte nye smaker og sosiale lag.
Årets første barnehagedag bød på såpass mye kram snø at vi fikk laget oss en snømann. Barna følger med på når øynene kommer på plass, og hvor mange steiner trenger vi til munnen? En, to, tre, fire, fem eller kanskje seks steiner. Og nesen må jo være en gulrot. Noen har erfaring med gulrot og vet at den kan spises. Så den smakes på. Latteren sitter løst når snømannen sier «au ikke ta nesa mi da»
