Kategorier
En rundtur i nærmiljøet
Kategorier
«Men æ vil» – danning
De små hverdagssituasjonene er fine innganger for å jobbe med «vi» følelsen i barnefellesskapet. Danning handler mye om verdier og holdninger.
«Ja, men æ vil» er en setning vi ofte hører når situasjoner blir krevende for tiden. Vi voksne bekrefter men hvordan kan vi hjelpe barnet å nyansere? 3 åringens ego er enda sterkt men vi opplever at dialogen er et godt verktøy for en større forståelse. Humor kan også være en støtte for å forstå at man er en del i et fellesskap.
Vi opplever at treåringen er moden for å nyansere opplevelser. Noen ganger kan vi høre barna si «det er ikke lov». I ei gruppe og i et barnehageliv er det regler og normer. Men dette er ikke sort-hvitt, tvert i mot består disse reglene og normene av flere toner. Vi ser at treåringen samtaler og reflekterer med oss når vi snakker om regler og normer. «Æ vil ta av jakka», kan en av barna si. Vi tenker at det er begrensende å si «det er ikke lov», men at nyansering og tanker rundt «kanskje du kan åpne jakka di» er med på å berike og skape en større forståelse.
«Æ vil gå ut», sier et av barna mens vi er inne. Kan vi gå ut når vi har lyst? Hvor er de andre vennene dine nå? Som en del av ei gruppe kan en regel eller norm oppleves slik for barna. Kan vi ta alle fruktbitene? Det handler ikke nødvendigvis om hva som er lov eller ikke, men om å se selv i ei gruppe.
Kategorier
Vi gjør sammen
Når vi tilrettelegger for en arbeidsøkt, jobber vi ofte sammen.
Vi tenker ikke først og fremst at det er aktiviteten alene som er det viktigste, men alt som skjer gjennom den i form av prat, diskusjon, benevning, deling av tanker etc.
«Vi tror at læring begynner med en sosial aktivitet, at læring og identitet blir til i et fellesskap med andre. Læring og kunnskap skapes gjennom undring, mangfold, nysgjerrighet, veiledning og prosesser».
Kulebildet som barna laget på Sol får stadig nytt uttrykk gjennom papir.
Dette er en aktivitet som er synlig i rommet der barna kommer og går.
Kategorier
Fellesskap
Hva mener vi med å vende barna til hverandre ?
Når vi tilrettelegger i barnehagen for lek og prosesser ønsker vi å skape møteplasser for flere barn, en gruppe. Materialer som vi kaller våre leker et det mye av og nok til alle. Å ha en brannbil eller ei dukke fungerer fint hjemme, men i barnehagen kan det ofte skape konflikter. Materialet esker/ klosser/rør kan inspirere til å bygge en brannbil der ti barn kan delta. Noen henter esker, noen konstruerer, noen bygger og noen deler sine forslag.
Vi som voksne støtter opp om at vi er ulike, kan forskjellige ting og verdsetter alle typer kompetanse. I det siste har vi observert hvordan papiret kan vende barna til hverandre. En stor bålpanne fylt med fargerike papirstrimler blir sykeseng for et barn. Flere venner sitter rundt og legger varsomt papir oppå magen. De klapper forsiktig og samtaler om hvordan det går med den syke.
En annen plass i rommet legger en gutt silkepapir oppå flere rør. Hendene trommer med fingrene oppå silkepapiret. Lyden brer seg i rommet og flere kommer til. Ved å dele sine ideer i møte med materialet vendes barna til hverandre.
Hvis et barn slår seg eller trenger hjelp er vi voksne der for å støtte. Men hvordan støtter vi? Vi tenker at støtten kan komme i form av en venn som spør om det går bra. Eller et klapp på skuldra. Barna er opptatt av hverandre, og hvis noen gråter kommer flere til fra andre rom for å se hva som foregår. Ingen av oss pedagoger skal være med over til skole, sfo, trening. Men det skal derimot jevnaldrende venner.
Kategorier
Papir og digitale verktøy
Sammen med papirfuglene tilfører vi projektor med film av fugler som flyr. I tillegg spiller vi fuglekvitter i bakgrunnen.
