Tiden i barnehagen et snart over og en ny og spennende epoke venter. Vi tar hele tiden nye steg frem i det ukjente og det vokser vi alltid på. Masse lykke til på skolen til alle våre skolestarter.
Når vi kommer til barnehagen i dag, finner noen en død fugleunge.
Den må vi begrave, mente et av barna.
Vi finner støtte i litteraturen og setter i gang.
I boka setter barna ned kors og stein og leser dikt. Kan noen lage en stein til graven? Og så sår vi blomsterfrø.
Kanskje noen kan lage en sang? Her er det flere som vil bidra:
Den første sangen som komponeres og spilles inn flere ganger pga alt for mye bakgrunnsstøy, får tittelen: «Lille fuggel – ikke dø» Men den slettes av pedagogens pølsefingre. De andre ble lastet opp i SoundCloud og finnes der. Trykk på sangtittel og nyt.
«Stakkars, stakkars fuggel» (wait for it…)
Tilslutt kanskje du vil høre hele historien, og vi kan love at det ender godt: «Fortelling om død fugl»
Boka heter «Alle døde små dyr» og er skrevet av Ulf Nilson og Eva Erikson i 2006.
Vi opplever at flere barn kommer med leker, ting og rekvisitter til barnehagen. Og om én kommer med en leke, smitter det ofte på andre.
Hvorfor ønsker ikke barnehagen at barna har med leker hjemmefra?
I vår barnehage har vi tatt et valg i tråd med vår pedagogikk. Vi skal være komplementær til hjemmet, vi ønsker leker/materiale som er samlende, som barna kan være sammen om.
Barnehagen og de ansatte har ansvar for å gi barna like muligheter til å komme inn i lek og bygge vennskap, uten at leker og ting hjemmefra bidrar til å gjøre det mer utfordrende for barna.
Vi tenker at å ha med leiker i barnehagen også er å ha leiker i sekken, i jakkelomma, i bukselomma og å ha med leiker kun for å vise frem. Vi ønsker å implementere arbeidsmåtene våre i hele barnehagedagen, også ankomsten i barnehagen.
Vi tenker det er fint å møte barna, ikke tingene.
«En bevisst etisk praksis er viktig for at barn skal få like muligheter til å oppleve vennskap og relasjoner.»
Marius Heimen, master i pedagogikk.
En idé om å bygge et slott kommer opp:
Hvem skal være sjef?
Trenger vi en sjef?
“En sjef bestemmer.”
To foreslår at alle kan være sjef?
Arbeidet startet og alle kom med tanker og idéer om hva som kunne brukes til å bygge med; grønnkasser, paller, matter, pledd, skinn.
Underlag ble testet ut, først på grus, men det bekket, så kom B med en idé om å bygge på asfalten.
Det skulle være stort. Alle kasser ble brukt, store limtreklosser, og paller. Barna samarbeidet omå rulle pallene.
Et slott er ikke bare råbygget, det innebærer mer: innredning; puter, hyller, pledd, tepper, dyner… Turen gikk for å plukke blomster til pynt. Slottet skulle også være en spiseplass.
Samarbeid
Demokrati
Refleksjon
Diskusjon
Forslag
Idéer
Vi ser barna som ressurssterke og kompetente mennesker som skal bli tatt på alvor med sine ulikheter.(fra boka vår)
Barn er i kontinuerlig forandring og utvikling.
De trenger tid til å bli kjent med seg selv og så åpne seg og slippe inn andre.
Hvordan kan vi pedagoger og omsorgspersoner vende barna sammen?
Hvordan kan vi støtte barna til å oppdage det unike i andre og bli opptatt av hverandre?
Hvilke verdier oppdager vi ved å være i møte med andre?
Vi utfordrer barna til å snakke sammen, hjelpe hverandre, støtte hverandre, trøste hverandre, reflektere med hverandre og dele tankene sine videre. Vi iscenesetter og skaper møteplasser som hjelper barna til å møtes over «den tredje», gi mulighet til felles erfaringer. Hverdagssituasjoner som skal være med å skape et «vi».
