I dag har vi dekket bordet med kopper, fat, bestikk, blader og tegneblyanter.
Kan dette gi inspirasjon til samtalen rundt bordet?
Hvor går terskelen på hvor mye vi kan gjøre rundt bordet?
Pedagogen inviterer Kometbarna til kjøkkenet med følgene sitat;
«Dere kan se eller finne et blad som inspirerer dere til å tegne noe».
Grå strekker blir tegnet på det brune arket. Noen skriver bokstaver mens andre fører blyanten konsentrert rundt et blad. Samtaler, latter, hvisking, overraskelser og en fin atmosfære før og under måltidet.
Rulling av kuler, leker og materialer, men også barna som ruller med egen kropp har blitt en lekerytme hos flere Månebarn. Klinkekuler som trilles raskt, sakte, hardt og forsiktig bortover den lange korridoren. Kropper som ruller som tømmerstokker og overlater bevegelsen til tyngdekraften, noen som bremser med hender og føtter, andre som ruller raskt, slipper kontrollen og lar seg bare rulle. Hvor ender ferden? På skrå, rett ned, inn i gjerdet, mot en venn?
Vi ser barn som triller tromler, baller eller lokk ned bakken og tester egen fart. Kan jeg ta igjen trommelen/ ballen/ lokket eller kan den ta igjen meg? Det er uforutsigbart, litt skummelt og litt spennende.
Å gi rom og tid for denne lekerytmen, for barnas spontaniteten og utforskning blir viktig.
«Vi liker å rulle!»
Hvorfor har barna så mye interesse for rullende bevegelse?
Er det fordi det er uforutsigbart hvilken retning de går? Er det bevegelsen barna har interesse for? Spenningen? Er det at det kan gjøres om og om igjen og gir uante muligheter? Vi tar med oss spørsmålene i refleksjoner rundt videoer og bilder som vi har dokumentert.
Vi skaper et abstrakt maleri med maling i høstpaljett. Vi topper det med et dryss av grønn knirkende cellofan og remser av røde glitrende plastsirkler i rader. Disse materialene engasjerer og skaper nysgjerrighet og lager lyder i rommet hver dag. Lyder som samler oss til et VI.
