I rommet henger et langt stripete bånd fra vegg til vegg. Når vi rører på båndet kan vi høre noen bjeller som ringler. Vi er igang med forberedelser til karnevalsfest, gjennom aktiviteter og ideer skal vi skape karnevalspynt sammen til uterommet.
Noen av barna i Ugletårnet har vært på fototur i nabolaget til barnehagen og tatt bilder. Oppgaven var:
«Ta bilde av alle steder og ting du syns er viktig i nabolaget vårt.»
Det blir bilder av gapahuken, Ugletårnet, skolen og bussen. Steinene er viktig, og det er også huset til en venn. Men bildet av kumlokket – er det så viktig da, spør et barn.
«Ja! Det er faktisk veldig viktig» sier et annet barn og forklarer mens pedagogen prøver å tegne og skrive ned det barnet sier.
«Snøen smelter og blir vann som renner ned i sluken, og går ned i et rør som går opp igjen til springen slik at vi får vann til huset.»
«Ok, så vannet vi får fra springen kommer fra vannet ute?, som i sølepyttene?»
«Ja, men det går igjennom en maskin som renser vannet først, så det blir rent. Når vannet går ned i vasken igjen er det et rør som går ut til havet, slik at havet får mer vann. Når sola skinner kommer skyer opp og regner ned vann som blir til elver og innsjøer. Fra innsjøene går det også rør til springen i husene.»
Barnet får i oppdrag å fortelle om bildet og dette kretsløpet til vennene i lunsjen, og dette inspirerer nestemann til å tegne hvordan kretsløpet for strøm fungerer og hvordan strøm kommer til lyspærene i husene.
Det er ikke alltid hverken barn eller pedagoger kan forutsi hvilke bilder eller innspill som vil skape spennende læringssituasjoner mellom barn. Det avhenger av så mye!
Vi må nok ha mer enn bare veier som infrastruktur i nabolaget vårt!
Kattene har godterifest.
Det er glatt og regn og regnet skyller bort strøsanda vi har lagt. Uglebarna er enige om at her må det strøs mer. Da vi åpnet strøkassen ble vi overrasket.
«Hæ?»
«Hvorfor er det søppel her?»
«Er det noen som tror dette er en container?»
«Det her er jo helt forferdelig!»
Vi legger merke til at det er mange flasker og bokser i posene og at det står 2 kr og 3 kr på dem.
«Hvis vi tar dem med til butikken og panter dem kan vi få penger!»
«Da var det jo bra at de la dem her også da?»
Barna er klare for å gå ned til butikken umiddelbart, men det passer dessverre ikke denne dagen.
I stedet drar vi avgårde mandag kl 09.00 med lunsjmatpakke og drikkeflaske i sekken.
Hvor mye penger blir det tro?
«Kanskje 50 tusen millioner?»
Vi teller flaskene og setter en strek på en lapp for hver flaske. Det blir 27 streker på lappen. 27 flasker gir 27 streker. Det er ingen 1-tall på flaskene, bare 2-tall og 3-tall. Hva blir det til da?
Hva kan vi bruke pengene til? Er det noe Ugletårnet trenger?
Kjøkkenet i barnehagen har blitt en møteplass for barna på stjerne. «Heia, heia heia». Akustikken i rommet gir en kraftigere lyd. Iveren blir kanskje større når gulvflaten er åpen nok til at flere kan springe sammen. Først stiller de seg i rekke, støtter seg med ryggen mot kjøkkenskuffene. Så møter blikkene hverandre, et smil. Så kommer bevegelsen og lyden som et felles «startskudd». «Heia, heia, heia». Kroppen og lyden er i samklang med hverandre i fellesskapet.
Hvilke lyder verdsetter vi? er et spørsmål vi har hatt med oss og reflektert mye over. Verdisynet, med ord som likeverd og respekt, er alltid med oss. Refleksjonene har gjort oss mer bevisst på lyder som oppstår i flere situasjoner. Tidligere har vi blogget om lyden av skrik, hyl og brøl. Det ble en inngang for oss til noe vi ønsker å se nærmere på.
Det er matpakkedag, alle på stjernegruppa er sammen rundt bordet. «Mi- mi- mi» ett av barna byr opp og flere henger seg på. Lyd og latter. Pedagogene veksler blikk, vi vet hva som kommer til å skje. Det føles som de er i sin boble der forståelsen mellom dem er som en felles kraft. Barna er frie.
Måltidet er en situasjon som vi opplever som tradisjonelt og litt fast i barnehagen. Hva når lydene oppstår her?
Gjennom høsten har vi bygd opp en større forståelse for hvilken rolle pedagogene skal ha under måltidet. Noen ganger byr vi opp til samtale, andre ganger observerer vi og støtter opp om ettåringens sosiale fellesskap. Vi har snakket om at dette fellesskapet rundt måltidet er akkurat som når vi er i sosialt lag. Når det er trivelig stiger lydnivået og latteren runger. Prosessen lever i alle sammenhenger…
