Vi skal lage en forestilling i Ugletårnet, og i morgen skal vi ha viktige møter om forestillingen. Barna forbereder seg i tegning og samtale ved tavla og deler minner om det vi har lært sammen i barnehagen.
«Treet som lå» med greiner og grønne kongler
Sprøyte og legekorset
Havet med fisk som vi kan fiske med fiskestang
Selve møtene gjennomføres i små grupper med tid og ro til å gjøre et tankeeksperiment:
Hva om noe av det vi syns er viktig plutselig ikke fantes lenger? Hva hadde skjedd da?
Det tenkes, foreslås og diskuteres. Det lyttes og bygges på med nye tanker, noteres og fordøyes. Ved slutten av dagen oppsummerer vi og bringer alle barnas tanker sammen.
Noen av tankene prøver vi ut på gulvet – hvordan ville det sett ut om alle lyktestolper var borte og alle krasjet med hverandre i mørket?
Tanker omsettes til ord og videre til dramatisk fremstilling.
Karnevalskostymer skal lages, og i Ugletårnet har vi jobbet med:
«Oss i gjenklang med nærmiljøet.»
I idémyldringsprosessen er det viktigste å finne mange idéer, ikke å bestemme seg. Dette må vi pedagoger hjelpe til med, slik at barna ikke tar hastige beslutninger og mister muligheten til å tanke på flere muligheter og sammenhenger.
Vi har stilt barna spørsmålene:
«Her i vårt nabolag og nærmiljø, hva er det som er viktig?»
«Hvilke mennesker er viktige, og hva gjør de?»
«Hva har vi rundt oss som er viktig for oss?»
Vi tegner mange idéer og forslag, og vi tenker sammen om hvilke sammenhenger vi ser mellom naturfenomener, mennesker og menneskenes oppfinnelser og verktøy.
Vi snakker om de nære tingene, som pizzabakere og iskremfabrikken, og vi snakker om de større perspektivene, som havet, sola, natta og dyrene. Barna bringer inn de indre forutsetningene for livet, hjertet og hjernen, og at alle må ha vann for å leve.
Vi blir stadig forundret over dybden og omfanget av barnas tanker og perspektiver!
Dette er også den viktigste delen av prosessen. Barna tegner, forteller og lytter, tenker egne og andres tankerekker, deler tanker, bygger videre på andres utsagn og finner sammenhenger i fellesskap.
Dette er øving i å tenke, som er selve kjernen i barnehagens læringsprosess.
Vi river og klipper til stoff i ulike farger som skal bli basen for kostymene våre. Det er vesentlig at barna deltar i hele prosessen, fordi det gir så mange og varierte erfaringer.
Noen barn vil male, andre vil lime eller sy. Vi pedagoger veileder dem til å få realisert idéene sine på best mulig måte.
Arbeidsklærne får riktig farge som sjekkes opp mot bilde barnet selv har tatt av ekte vare.
Slik kan man kle seg ut som strøm med både farger, ledninger og bryter.
For å gi rådyrpelsen riktig struktur og få den til å skinne, kreves mange tette og detaljerte penselstrøk med den minste penselen.
Noen av barna i Ugletårnet har vært på fototur i nabolaget til barnehagen og tatt bilder. Oppgaven var:
«Ta bilde av alle steder og ting du syns er viktig i nabolaget vårt.»
Det blir bilder av gapahuken, Ugletårnet, skolen og bussen. Steinene er viktig, og det er også huset til en venn. Men bildet av kumlokket – er det så viktig da, spør et barn.
«Ja! Det er faktisk veldig viktig» sier et annet barn og forklarer mens pedagogen prøver å tegne og skrive ned det barnet sier.
«Snøen smelter og blir vann som renner ned i sluken, og går ned i et rør som går opp igjen til springen slik at vi får vann til huset.»
«Ok, så vannet vi får fra springen kommer fra vannet ute?, som i sølepyttene?»
«Ja, men det går igjennom en maskin som renser vannet først, så det blir rent. Når vannet går ned i vasken igjen er det et rør som går ut til havet, slik at havet får mer vann. Når sola skinner kommer skyer opp og regner ned vann som blir til elver og innsjøer. Fra innsjøene går det også rør til springen i husene.»
Barnet får i oppdrag å fortelle om bildet og dette kretsløpet til vennene i lunsjen, og dette inspirerer nestemann til å tegne hvordan kretsløpet for strøm fungerer og hvordan strøm kommer til lyspærene i husene.
Det er ikke alltid hverken barn eller pedagoger kan forutsi hvilke bilder eller innspill som vil skape spennende læringssituasjoner mellom barn. Det avhenger av så mye!
Vi må nok ha mer enn bare veier som infrastruktur i nabolaget vårt!
Det er glatt og regn og regnet skyller bort strøsanda vi har lagt. Uglebarna er enige om at her må det strøs mer. Da vi åpnet strøkassen ble vi overrasket.
«Hæ?»
«Hvorfor er det søppel her?»
«Er det noen som tror dette er en container?»
«Det her er jo helt forferdelig!»
Vi legger merke til at det er mange flasker og bokser i posene og at det står 2 kr og 3 kr på dem.
«Hvis vi tar dem med til butikken og panter dem kan vi få penger!»
«Da var det jo bra at de la dem her også da?»
Barna er klare for å gå ned til butikken umiddelbart, men det passer dessverre ikke denne dagen.
I stedet drar vi avgårde mandag kl 09.00 med lunsjmatpakke og drikkeflaske i sekken.
Hvor mye penger blir det tro?
«Kanskje 50 tusen millioner?»
Vi teller flaskene og setter en strek på en lapp for hver flaske. Det blir 27 streker på lappen. 27 flasker gir 27 streker. Det er ingen 1-tall på flaskene, bare 2-tall og 3-tall. Hva blir det til da?
Hva kan vi bruke pengene til? Er det noe Ugletårnet trenger?
I vårt nabolag trengte vi et utgangspunkt, et midtpunkt – noe å bygge veiene og husene rundt. Barna har tegnet mange rundkjøringer ute på asfalten, så t ble et naturlig valg.
I Malvik er vi vant med vakker beplantning og pynt i rundkjøringer, ved benker, ved busstopp og i parker. Dette sørger en dyktig gjeng på Kommunalteknikk for. Det vises i barnas oppfatning av hvordan rundkjøringer ser ut. I midten må det være trær, busker og blomster .
