Sommerferien er over og barna kommer tilbake til hverdagen igjen. Denne gangen med strå i hånda. Strået finnes overalt, i hele landet faktisk – på Vestlandet, på Østlandet, i Lillehammer, i Malvik, på Frøya, på Hitra, på Røros, utenfor huset, langs åkeren, til farmor, ja alle plasser vi har vært i sommer.
Stråene studeres – de finnes i lilla, grønn og gul. Noen kan spises og noen er vakre å se på. Vi ser, vi smuldrer opp, drar av korn. Strået byr på så mye.
Kroppene venter i spenning! I går var Kometene en tur til ugletårnet. Like ved, nesten gjemt i skogen ligger det en lysning med blåbær i ly av løvtrær.
Vi vil vise vennene på sol blåbæra!
For oss pedagoger handler denne turen om måten vi ønsker å være involvert i hverandre sine prosesser.
Vi går lenger inn i blåbærskogen sammen.
«Kor e dem blitt av?»
«Blåbær! Kor e dokker»
«Dem e moden»
«Nånn e ikke moden»
«Det va stengt her»
«Ska vi gå den veien?»
«Vi ska finni blåbæra, den veien. Borti der»
«Æ må i blåbærskogen igjen» sier en av de små vennene…
Gradestokken nærmer seg 30 grader i Trøndelag. Iscenesettelsen varierer ut fra været og hva vi er opptatt av. I dag trenger vi vann til leken, vi kombinerer med geitrams i blomst, varierte skjell og topper, kar for å tømme, fylle med. En møteplass som samler oss på tvers av grupper.