Sommerferien er over og barna kommer tilbake til hverdagen igjen. Denne gangen med strå i hånda. Strået finnes overalt, i hele landet faktisk – på Vestlandet, på Østlandet, i Lillehammer, i Malvik, på Frøya, på Hitra, på Røros, utenfor huset, langs åkeren, til farmor, ja alle plasser vi har vært i sommer.
Stråene studeres – de finnes i lilla, grønn og gul. Noen kan spises og noen er vakre å se på. Vi ser, vi smuldrer opp, drar av korn. Strået byr på så mye.
Barnehagen er glanset opp til fest. I forkant har foreldre og personalet malt tromler, paller og hengt opp saker. Barna har jobbet flittig med pynt og gode smaker. Familiene har gledet med rabarbra og blomster. Naboer observerer også at en fest er på gang, de deler roser fra sin hage. På selve festen tennes griller, kaffen kokes, saften sjenkes, maten dekkes. Alt bare skjer på den naturligste måte.
Takk alle sammen – sammen er vi best 🫶
Vi har tatt frem kritt og og utenfor døra står en stor treplate. Dette inspirerer et barn til å tegne. Pedagogen observerer et barn som tenker på hvordan enten mamman eller pappan ser ut. Han deler tanker og reflekterer over hvem det er som dukker opp etterhvert som han tegner. Han snakker om hår, nese, munn og øyne. Han trekker seg litt tilbake og betrakter; «Han har jo ikke fota, det må han jo ha hvis han ska gå». Tegningen blir til underveis og formes ut ifra barnets visualisering.
Etter nyårets oppsummering av prosessen på Sol valgte vi å henge opp mange bilder. Dette gjorde vi for å inkludere barna i refleksjonene om veien videre, og hva vi skal fokusere på mot karneval.
Bilder av turer, insekter, terrariet, edderkopp og marihøner.
Det ble et sterkt engasjement. Det lyste av øynene, og de begynte å fortelle og vise med kroppene sine om marihøna. Små fingre viste hvordan den gikk fra bakken og opp i hånda, hvordan den klatret på arma, opp i nakken, på kinnet, i panna, på ørene og på hodet. At den gikk på bakken og at den fløy i lufta.
Vi måtte hente marihønene tilbake til miljøet vårt.
Til fruktmåltidet snakket vi om det kommende karnevalet.
Det var en klar enighet om at det skulle lages marihøner som skulle gå på kroppene våre.
Hvor på kroppen skal de gå da?
«Æ vil ha den på foten, på tåa».
«Den kan gå på ryggen».
«Den kan gå på kinnet».
«Den kan gå på puppan».
«Den kan gå på hodet».
«Den kan gå på hånda».
«Marihøna spise snø» sa et av barna.
«Spiser den snø»? «Ja, og bæsj».
«Den spise også blad» svarte et annet barn.
På Sol er installasjonen ferdig bygd. Vi gir den farge og lar den få bli en del av rommet og helheten i gruppa vår.
Alle deler tanker om hvordan den skal utformes, males og pyntes.
Den skal brukes som en del av naturhinderløypa til karnevalet.
«Vi kan sett på trestokkhjul» sa en, og hentet en treskive av bjørk.
«Kan vi sette på blad»?
Visst kan vi det!
Det kommer tanker og innspill til dekoreringen mens vi maler.
