Barnehagen er glanset opp til fest. I forkant har foreldre og personalet malt tromler, paller og hengt opp saker. Barna har jobbet flittig med pynt og gode smaker. Familiene har gledet med rabarbra og blomster. Naboer observerer også at en fest er på gang, de deler roser fra sin hage. På selve festen tennes griller, kaffen kokes, saften sjenkes, maten dekkes. Alt bare skjer på den naturligste måte.
Vi har tatt frem kritt og og utenfor døra står en stor treplate. Dette inspirerer et barn til å tegne. Pedagogen observerer et barn som tenker på hvordan enten mamman eller pappan ser ut. Han deler tanker og reflekterer over hvem det er som dukker opp etterhvert som han tegner. Han snakker om hår, nese, munn og øyne. Han trekker seg litt tilbake og betrakter; «Han har jo ikke fota, det må han jo ha hvis han ska gå». Tegningen blir til underveis og formes ut ifra barnets visualisering.
Etter nyårets oppsummering av prosessen på Sol valgte vi å henge opp mange bilder. Dette gjorde vi for å inkludere barna i refleksjonene om veien videre, og hva vi skal fokusere på mot karneval.
Bilder av turer, insekter, terrariet, edderkopp og marihøner.
Det ble et sterkt engasjement. Det lyste av øynene, og de begynte å fortelle og vise med kroppene sine om marihøna. Små fingre viste hvordan den gikk fra bakken og opp i hånda, hvordan den klatret på arma, opp i nakken, på kinnet, i panna, på ørene og på hodet. At den gikk på bakken og at den fløy i lufta.
Vi måtte hente marihønene tilbake til miljøet vårt.
Til fruktmåltidet snakket vi om det kommende karnevalet.
Det var en klar enighet om at det skulle lages marihøner som skulle gå på kroppene våre.
Vi har lenge reflektert over lydene barna lager selv og hvordan vi skal kunne løfte dem og gi dem verdi i større grad. Når de lager sine gjentakende «ja, ja, ja» med stor innlevelse og med bevegelse i hele kroppen, når et av barna starter å si/synge «mi, mi, mi» og en etter en henger seg på.
Vi reflekterer over at lyden de lager virker som om at den kommer helt fra magen, den er sterk og ekte, de uttrykker seg på en dramatisk måte. Hvilken sjanger innenfor musikk vil i størst grad støtte dette uttrykket og de lydene vi ser og hører barna gir oss. Er det noe musikk som ligner på deres uttrykk? Finnes det noen sanger som disse lydene/ordene kan brukes i?
Vi spinner videre på tanken om opera. Vi er nysgjerrig på denne sjangeren. Da vi spilte Duetto Buffo di due gatti, opplevde vi at barna ble nysjerrige, vi snakket om at vi fant støtte til noe av det vi er på leting etter i denne musikken. Vi kjenner at dette kan bli et fint utgangspunkt til veien videre, det kan gi næring til prosessen mot karnevalet.
Veien videre tar utganspunktet i lydene barna har laget. Valget vårt bli å gå for operaen som sjanger og «katteduetten» blir vårt fokus fram mot karnevalet. Parallellt skal vi jobbe med å prøve og sette sammen barnas lyder til en melodi/ komposisjon.
Hva er typisk for opera? Opera er et dramatisk verk der musikken er en avgjørende del, og der teksten helt eller delvis synges til akkompagnement av instrumenter. Opera er den betydeligste og mest komplekse formen for kombinasjonen musikk, tekst og scenisk handling i klassisk musikktradisjon. .(Store norske leksikon)