Til adventstiden skiftet vi ut mye av materialet, og rommet er preget av kuler, stjerner, mus, trær, nisser og dyr. Hva gjør dette nye materialet med leken? Hva vil vi med materialene vi tilbyr?
Vi skaper møteplasser.
Vi skaper undring.
Fra høytaleren strømmer stemningsskapende musikk. Et fat med 4 lys, nellikspiker, kanelstang og stjerneanis fyller rommet med duft av ventetid. Vi venter på jula og bygger forventninger. Kanskje må to-åringen oppdage advent og jul på nytt fra de var ettåringer i fjor?
En fyrstikk tennes og flammen føres over til adventslyset. Noen pedagoger vil synge «Tenn lys» mens andre leser diktet. Sammen skaper vi vår adventstid.
En eventyreske åpnet. Frem fra den titter rollefigurene fra «Skinnvotten», opprinnelig et ukrainsk eventyr gjendiktet av Alf Prøysen. 12 toåringer finner sammen sin inngang til å være med i stunden. Noen vil sitte på gulvet, andre oppå bjelkene. Noen trenger å gå ifra og komme tilbake i løpet av stunden, andre trenger å ha kroppen sin i ro.
Kan eventyret inspirere toåringen? Til leken og i møte med venner? Vi er spente på å følge toåringens spor, også i adventstida.
Inne på Sol har vi ei stor ramme. Det er en gjenklang fra da vi jobbet med en annen ramme på stjerne. Bare fantasien kan begrense mulighetene med ei sånn ramme. Pedagogene har reflektert rundt at vi ønsker å tilby barna en aktivitet, noe å gjøre og jobbe med sammen. Kan vi male på ramma? Tilføre malingen noe som skaper struktur, dybde? Vi tenker at etterhvert vil vi dele ramma med alle som kommer til barnehagen vår. Den skal henges opp i bingen til adventstiden.
Vi tilrettelegger for en aktivitet med ramma og barna henter det de trenger. Maling og malefrakk.
Pedagogen spør «vil dere ha papir på ramma sammen med malinga?»
«Neeeei» svarer barna. Handler det om at de ikke vet hva papiret kan føre til? Pedagogen legger likevel et stykke papir på ramma. Et barn griper fatt i oppgaven og jobber med penselen. Fører maling over på papiret. Papiret krøller seg og en struktur opprettes. De jobber frem og tilbake. Vennene observerer og lar seg inspirere. «Vi klappe» sier gutten som med store, faste og taktfulle bevegelser klapper penselen mot papirer.
Etter en stund presenterer pedagogene sand i et lite beger. Et barn drysser mellom fingrene. Kanskje er dette å møte sand på en annen måte enn i sandkassa? Små, nette bevegelser med fingrene. Noen vil drysse varsomt. Andre vil tømme og kaste deler av sanden bortover ramma.
Adventstiden, en ventetid. Materialer som hører advent til pakkes ut fra loftet og settes sammen i nye og gamle sammenhenger. Å gjøre sammen er en tradisjon vi verdsetter. Barnehagen har en struktur på forberedelsene inn mot advent. Når vi inviterer familiene med på forberedelsene blir lekemiljøet rikere og skaper en forbindelse mellom laget rundt barnet. Når barna deltar inn i fellesskapet med en grankvist fra søndagsturen, is som ble lagt i fryseren i går eller julekuler som blir med til barnehagen skaper det en delaktighet og familiene får en større innsikt i barnehagehverdagen.
Vi gleder oss til en advent med sammenkomster, julas lukter og smaker lek i foranderlige inne og ute miljøer, til aktiviteter og sang.
Studiedagen i går handlet om inkluderende fellesskap og om å bygge et lag. Nå vil vi omskape dette ved å invitere familiene til fryse is som lekematerial. Vi har i barnehagen laget is i flere dager, men det blir så lite. Fellesskapet blir større ved å gjøre og skape sammen!
Kan alle fryse is i melkekartonger og ta med på mandag?