Kategori: Stjerne

Utkledning er det de fleste av oss forbinder med karneval. Noen liker å «smykke» seg med noe, mens andre kan være mer skeptiske enten du er barn eller voksen. Karnevalsfesten for oss, er som nevnt tidligere, en fest i prosessen. Når vi følger barnas energi tar vi langsomme valg. Det som er det viktigste er fellesskapet. Hvem er vi på stjerne? Hva gjenspeiler oss? Hvilken retning har prosessen med gjenklang/lyd tatt oss? Hva har vi lyst å vise fram fra vår prosess til resten av barnehagen?

I dag fikk vi besøk av to «katter» som kom krypende inn verandadøren mens vi spiste frukt. Dette vekket et mangfold av følelser hos 2 åringen. Følelser vi kunne kjenne på og sette ord på i trygge omgivelser. Hensikten er å skape den pedagogiske provokasjonen vi har skrevet om tidligere, men samtidig er dette en del av forberedelsene til selve karnevalsfesten.

Eline og Sigrid kommer tilbake i rommet som katter etter besøket, noe vi opplever som nødvendig. Barna ser, kjenner på ansiktmalingen, prater om og ser på at malingen blir vasket av.

På ettermiddagen søker barna selv mot kattehalene vi har laget. De forteller oss gjennom mimikk, bevegelse, lyder og ord at de vil høre på katteduetten som har blitt en naturlig del av hverdagen for oss.

Mjau mjau mjau fyller hele rommet. Pedagogene har forberedt opera som igangsetter. Kvaliteten og regien er viktig når vi skal bringe inn nye innslag som støtter barnas uttrykk av lyder. Ekthet, estetikk , verdighet, kraftfullt er noe vi ønsker skal være i innslaget. En dybde som man kan ta inn som stor og som liten, en likeverdighet som gir mulighet til å møte kunstspråket. Musikk og lyd handler ikke om alder.

Vi har sett på flere ulike versjoner av katteduetten, Duetto Buffo di due gatti, og valget vårt ble en utgave med to damer. De står på scenen sammen med en pianist. De er festkledde, de er lekne og bruker mye humor. Samspillet dem imellom og mimikken de bruker, synes vi er både estetisk og poetisk, det gir en verdighet.

Gjennom kunstformen opera og Rossinis verk, ønsker vi å se nærmere på hvordan de ulike toneleier og takt virker inn på oss.

Allerede i de første møtene med katteduetten, kan vi se at de ulike partiene av musikk og sang vekker variasjoner i barnas uttrykk. Teksten i operaen; Mjau, gir alle barna en mulighet til å delta. Noen med svak stemme (pianissimo) andre med høye klare toner(fortissimo), noen lyttende med små bevegelser, noen ventende på de raskere partiene der større bevegelser får plass.

I rommet vårt har det også kommet til 11 katter som vi har kjøpt på bruktmarkedet. Vi ønsker å støtte «mjauet» i operaen og det er fint å veksle mellom tolkning fra egen kropp og å uttrykke seg gjennom en figur.