Stikkord: empati

Kategorier
Planetringen Barnehage

Kostymedesign

En virksom uke med kostymedesign er over.

Her kan dere se litt om selve prosessen med designet og litt om hvordan vi undersøker i naturen og i tankene våre om hvordan ting henger sammen og hvordan vi kan lage det vi vil bli til på karnevalet.

Greiner og røtter

Er røtter noe annet enn greiner? Hvordan er de forskjellige? Vi undersøker i skogen og forteller hverandre om tankene våre ved hjelp av pinnene vi fant:

De er mange.

På «treet som lå» klatra vi opp røttene fordi det va så mange som stakk ut.

Det var lettere å klatre på røttene enn på greinene.

Røttene går over og under. De sitter fast, vi klarer ikke å løfte dem!

Røttene går helt ned til rør under bakken og helt til elva slik at de kan få vann.

De må ha vann for å leve og vokse.

Den som vokser, den lever!

Kategorier
Komet

Karneval

Dato for karnevalet står i inngangspartiet. Nøye skrevet av to av kometbarna. I tiden fremover kommer vi til å ha fokus på forberedelser til denne dagen.

Utganspunktet for Kometgruppa er « treet som lå/falt/datt « som vi har fulgt fra sommer, gjennom høsten og til vinteren. Her kan det dukke opp flere mulige veier videre.

Tre av barna sier de skal være de grønne konglene. Møtet med de grønne konglene er en av opplevelsene i prosessen pedagogene også har pratet om. En overraskelse, de hadde aldri sett grønne kongler før, de ville ta med seg de grønne konglene tilbake og de luktet som honning. Dette ble et empatisk møte der vi opplevde at vi kom nærmere treet, og ble både mer nysgjerrige på det og forsto det bedre på en gang.

Felles opplevelser og erfaringer vi har i minnekista, som alle i gruppa vet om, husker og har fortellinger fra er viktige for fellesskapet i gruppa. Det er dette vi vil vise frem i våre kostymer i paradetoget i barnehagen.

En nøytral base som løfter frem barnas uttrykk i selvlagde kostymer er det hjemmet kan bidra med.

Kategorier
Komet

Motstand og motvind

Vind, snø som kommer mot oss, vekslinger mellom dyp snø og glatt is, bratte bakker og høye snøskavler. Vi tidvis myser, klatrer på alle fire eller ruller og rutsjer nedover bakker. Vi møter et veiskille -skal vi velge traktorveien rundt eller skal vi gå rett opp den bratte bakken gjennom skogen? Har vi krefter og muskelkraft igjen? Dette kommer til å kreve vår anstrengelse!

«Ja!» roper barna

«Vi tar veien rett opp den bratteste bakken!»

«Jeg er sliten.» sier et barn

«Ja, dette er slitsomt!» stemmer de andre i.

«Jeg gir IKKE opp! roper et av barna.

«Nei, vi jobber oss frem, vi gir aldri opp!»

«Jeg sitter fast!» sier en

«Jeg hjelper deg! Hold fast i handa mi!» svarer en venn

For en styrke det er i fellesskapet! Det er i motvind vi får kjenne på egne krefter, at vi gleder oss over at vi klarer, at vi ikke vil gi oss. Vi kjenner at vi har kraft til å stå imot været og vinden og kjemper oss gjennom og videre fremover og oppover.

Kategorier
Komet

En alvorlig hendelse!

Å nei! Det har skjedd igjen!

«Min mamma jobber med folk, så hun bruker ikke å hjelpe reinsdyr. Da vet jeg ikke helt hvordan vi ska gjøre det.»

«Min mamma jobber med dyr, men de har ikke noen reinsdyr der.»

«Vi må passe på at hun ikke fryser!»

«Hun kan ikke ligge ute, hun er så kald!»

«Vi må ta henne med oss inn, så hun blir bra igjen!»

«Kanskje julenissen kan hjelpe henne?»

Etter 14-måltidet lar vi henne prøve seg på beina igjen, men vi ser at det er BLOD på beinet hennes! Det er spenning rundt om hun vil klare å holde seg på beina, og med mange støttende hender fra både månegruppa og kometgruppa klarer hun det!

Kategorier
Måne

Prosessen trær: empatisk øyeblikk

I dag har Månegruppa utestart.

Det er ca -8 grader ute. Snøen har lagt seg. Det er vindstille. Lysene er tent, sauskinnene er lagt på benkene og vi sitter rundt bålpanna.

Veden brenner sakte ned og pedagogen tar frem en vedkube for å legge på bålet.

Hva slags tre tror dere dette er?

«Det er furu!» Sier barna som sitter rundt bålet og er ganske enige i det.

«Vi kan ikke brenne den!» sier ei jente.

«Nei» sier en gutt som sitter ved siden av jenta.

«Hvorfor kan vi ikke brenne furu?» spør pedagogen.

«Vi kan ikke brenne furutreet vårt, og ikke den (peker på furutreet i uteområdet) og ikke furutrær jeg har i huset og ikke furutreet vårt». Sier et av barna.

«Men nå er det sånn at vi må jo ha ved for å varme oss, akkurat dette treet har de saget ned for at vi skulle kan varme oss» sier pedagogen.

«Men vi trenger ikke å brenne disse sier barna sammen og peker på en furuved. Vi kan brenne den»Barna peker på bjørkeved.

Det er empatisk øyeblikk for oss tre som sitter der rundt pålbanna.

Barna ser på vedskive som en kobling mellom alle furutrær de er nær på. Furutrær de har erfart og kjent på en godhet rundt.