Med maling finner vi detaljene i sneglebyen. Vi hører at nye assosiasjoner kommer frem og barna begynner å leke med landskapet.
Farger endrer tanker og opplevelser
Fra å være en «snegleby», gikk «landskapet» over til å bli et «smurfelandskap» etter at vi valgte å male detaljer.
«Det ble finere»
«Det ble kunstnerisk»
«Det blå er smurfer»
Det er tidlig morgen. Lyset er dempet, og vi kan høre at aktiviteten har startet opp som en fortsettelse på det vi gjorde i går. Når nye barn, foreldre og personale kommer inn, blir de guidet av barna som er i gang som byggmestere. De blir guidet forbi utskårne, lakkerte kleshengere, stubber med orange lokk, staver av sedertre og lister med en fargestripe, store trebokstaver og små puter av fargerikt nylonstoff. Det gløder og glitrer i øynene til de som tar i mot vennene sine inn i denne verden de har bygget sammen denne morgenstunden. Barna som kommer geleider verdensvant sine foreldre inn i sin verden og vår kultur, der ingrediensene er materialrikdom, skaperglede, fellesskap, stolthet og velkommenhet.
Trehytta har blitt en naturlig møteplass i Ugletårnet, og barna har et ønske om at den må ha både vegger og tak. Vi diskuterer litt og kommer fram til at det er forskjellige ønsker om hvordan veggene skal bli. Det blir lagt fram forskjellig materiale.Noen ønsker å flette pinner. En sier det er viktig med vindu. Kan det være forskjellige vegger? ‘. Hva med lys når det blir mørkt?’ En krok for å henge av jakker kommer også opp, ‘ for det er viktig’.
Flere og flere barn tegner i Ugletårnet nå. De blir inspirert av hverandre, materiale som ligger på bordet og vi ser en større glede og mestring når de tegner.
I dag har noen valgt det konkrete i form av fugler, pinnsvin og ekorn i tre, mens andre har valgt det abstrakte.
Barna transformerer det tredimensjonale til tegning, de bruker ulike teknikker og setter sitt unike preg på det de tegner.
Vi har lekt oss med tremateriale i ei ramme. Det blir ikke et ferdig bilde, men en mulighet for barna å oppdage nye uttrykk hver gang de begynner å plassere inni ramma. Vi gir barna tid så at de får muligheter til å utforske materiale og kan komme tilbake til ramma med andre idéer og perspektiver. Barna jobber ulikt, noen visualiserer et bilde på forhånd og plasserer materialet etter det, noen bruker lang tid og tar vurderinger underveis, går litt til og fra før de plasserer pinner/ kongler/ treskiver, og noen improviserer og kan kaste materialet på ramma. De bruker ulike teknikker, ser det estetiske ulikt og jobber ulikt.
Barna ser det estetiske på ulike måter.
«Vi ønsker at barna våre ikke skal stoppe ved førsteinntrykket: vi ønsker at de skal ha flere bilder av en ting, et hav av bilder» (Rabitti, 1994, s 61)
