Vi har forsøkt å designet et miljø som kan by på undring, oppdagelser, gi spørsmål, skape nysgjerrighet, se, gripe øyeblikk og skape dialoger.
Videre stiller pedagogene ulike spørsmål til refleksjon:
🟡 Hvordan energi får vi av miljøet?
🟡 Hvordan blir relasjonene? I gjenklang med hverandre, miljøet og materialet?
🟡 Ser vi noen endring i leken?
🟡 Hvilke dialoger får barna i møte med gjenklangene fra lyset og materialet?
🟡 Hva blir barna opptatt av i møte med lyset?
Vi har jobbet en stund nå, med vår Lys installasjon på Komet. arbeidstegningen var klar og vi hadde montert opp stendere og festet ulike plexiglass, krystaller og ulikt materiale som kunne reflektere lys.
Likevel opplevde pedagogene at installasjon respondert ikke forventninger. Vi fikk ikke wow effekten vi ønsket, det ble ikke solid og lite estetisk, ikke fikk vi responsen av sol lyset som vi ønsket. Noe måtte endres.
Vi måtte trekke oss et steg tilbake og tenke på nytt.
Zoi reflekterer med Else Mette rundt valget av installasjonen og om bakgrunn for de valgene som ble gjort underveis. I refleksjonene blir det skapt nye tanker om å bruke effekten av det naturlige sollyset fra vinduene, slik som vi ble betatt av rosevinduene i domen. Vi tar med oss tankene til neste gruppemøte.
I den siste tiden har vi planlagt lydinstallasjon til verandaen vår. I forberedelsene har pedagogene reflektert over; hva bør henge høyt/lavt? Hva er godt å gripe? Lyd? Klang? Material kombinasjoner? Farger? Uttrykk? Holdbarhet? Fellesskap?
Takk til familiene som har tatt med, saget, kuttet og borret material. Pedagogene har jaktet, testet og montert med tanke på utforskning av lyd. Nå er lydinstallasjon iscenesatt som en velkomst til barna. Hvordan vil 1 åringen møte/ gripe installasjon ? Hvilken vei viser barna oss videre i prosessen?
VI ØNSKER OSS ENDA MER MATERIAL
Når vi nå skal jobbe med det fysiske miljøet, tar vi med oss gjenklanger fra tidligere prosesser. Vi ønsker å skape en installasjon som barna kan møtes over.
En lys-installasjon som:
🟡 vender barna til hverandre
🟡byr på utforskning
🟡provoserer
🟡gir oss en wow – følelse
🟡gjør at barna kommer i dialog med hverandre og kan forundre seg sammen
Når vi reflekter rundt det å skape et lappeteppe, tar vi med oss følgende betrakninger:
🟠Den skal være estetisk.
🟠Vi må tenke på at den må være solid.
🟠Installasjonen skal kunne reflektere sollyset som kommer inn gjennom vinduene.
🟠Lappeteppet skal kunne ta imot mange hender og blikk
Videre ønsker vi å inkludere foreldrene i prosessen vår. Følgende mail blir sendt til alle foreldre på gruppa:
Hei,
Vi er i start av en spennende prosess der vi ønsker å komme i gjenklang med lys!
På gruppemøte i dag snakket vi rundt tilrettelegging av det fysiske miljøet og rommene våre. Både inne og ute. Rommene vil etterhvert skifte «drakt» i takt med prosessen vår.
Vi har en god del gjenbruks material i barnehagen, men det er alltid plass til mere av det vi jobber med.
Vi ønsker flere lyskilder og ting som kan reflektere lys. Små lommelykt, paljetter, lysslynger, osv.🔦💡🚨
Her er det bare fantasien som begrenser.
Rop ut eller ta med til barnehagen hvis det er ting dere har til overs eller er villig til å gi bort.
Mye kan vi gjøre selv, men sammen er vi best!
En arbeidsskisse blir tegnet av pedagogen i plantiden
Hvilke gjenklanger skal vi ha med oss på installasjonen?
Spor 1
Det er ute-start og vi sitter rundt bålplassen. Plutselig titter hun fremme. «Oi, jeg fikk lys i øyene mine», sier pedagogen. «Når jeg ser på lyset lenge blir det lilla» sier jenta.
Spor 2
Paljettjakka: «wow» «Se på jakka!», « hva skjer med jakka til Ej4?»
Spor 3
Rosevinduene i Nidarosdomen var noe som fanget pedagogene oppmerksomhet. Vi ønsker å ta med oss blikkfanget rosevinduene gav oss.
Spor 4
Arbeidet vårt med det fysiske miljøet og servietten blir til inspirasjon for installasjonen.
Pedagogene bruker planleggings tiden til forberedelser og bygging av installasjonen.
Nå er vi i gang!
Vi er like ved starten av en reise som skal føre oss til et nytt sted. Toget blir vår metafor for prosessarbeid. Vognene representerer barna og pedagogene i gruppa.
Alle vognene har med seg ulik bagasje på reisen. Bagasjen med alle de ulike personlighetene, unike egenskapene, ulike meningene, kompetansen og historien vår (se tidligere blogginnlegg «historien vår»).
Vi er alle endel av noe større, et samfunn som vi alle har en plass i. Nærmiljøet vårt, naturen og alt som er rundt oss. I barnehagen jobber vi i gjenklang med mange verdier og holdninger. Tett med oss har vi foreldrene som viktige støttespillere.
Reggio Emilia filosofien som vi er inspirert av blir å hjelpe oss til å finne sporene.
Før konduktøren blåser i fløyta og reisen starter har pedagogene gjort seg mange betrakninger og refleksjoner under studiedagen og på besøk i Nidarosdomen om temaet «Gjenklang». Sporene vi nå skal fortelle om var helt avgjørende for valget videre.
Spor 1
Det første vi la merke til når vi gikk i Nidarosdomen var lyset og rosevinduet.
Domen som tidligere har blitt kalt «den mørke katedralen» Mørk kleberstein, og dunkle glassmalerier, kombinert med gammeldags og mangelfull belysning, har gjort at katedralen har fremstått som veldig mørk innvendig(kilde: nrk.no)
Vi reflekterer rundt lyset. Lyset er sterk og skarp når solen skinner. Vi ser at de engang dunkle glassmaleriene i vinduene skinner opp, og man kan se strukturene og fargene i glasset klart. Det er mørk på noen steder, hvorfor? Hvordan stemning får vi i oss? Hvilket følelser vekker det i oss?
Spor 2
Dialog mellom Henrik og Zoi om ordet gjenklang. Henrik la merket at ordet gjenklang og ordet refleksjon har mye til felles. «Å reflektere betyr å gjenspeile, kaste tilbake lys, bølger eller stråling. Begrepet kan også bety å overveie eller tenke over noe» (Store norske leksikon).
Gjenklang->lyd – Refleksjon->lys
Spor 3
I år skal vi jobbe med tema gjenklang.
Hvordan introduserer vi ordet gjenklang til barna? Under samlingen spør vi barna «hva er gjenklang? «Er det noen som har hørt om ordet gjenklang? «, spør pedagogen.
Her er noen av svar:
Pedagogene svarer ikke på hva ordet betyr men heller utfordre de til å undersøke, spørre hjemme.
Spor 4
Refleksjon mellom Zoi og en av foreldre på gruppa om ordet gjenklang.
Det er mandags morgen og Komet har utestart. Det er fukt i lufta og overskyet. Zoi dekker benkene med saueskinn i utestua. Et lys blir tent på bordet og bordbrikkene blir tatt frem. Bordbrikkene laget vi i fjor av sedertre og brennepenn. Jenta kommer med pappa sin. Faren forteller at hun har stilt et spørsmål til foreldrene: «hva betyr gjenklang?» Foreldrene hadde ikke noe umiddelbart svar, så de tok frem mobilen for å søke etter informasjon om ordet.
Videre får pappaen blikket mot bordbrikkene. Han forteller om en aktivitet han og datteren gjorde sammen. De brukte forstørrelsesglass for å brenne treverk. Han sier at det kan være vanskelig å få det til, du må har rett vinkel på glasset og styrke på lyset.
Spor 5
Spor 5 sees i sammenheng med alle de andre sporene. Vi tolker og støtter oss på Loris Malaguzzi sitt dikt om «De hundre språk».
Valget vårt:
Gjenklang i møte med lys
🟡I gjenklang med Lys ønsker vi å skape miljøer, møteplasser mellom mennesker der man har mulighet til å oppdage sammenhenger som gjør at man forstår mer av seg selv og verden omkring (Mona Nicolaisen)
🟡I gjenklang med lys ønsker vi å vende barna til hverandre.
🟡I gjenklang med lys ønsker vi å skape møteplasser der barn kan forundre seg over noe uten at de blir opptatt av å finne et svar.
🟡I gjenklang med lys ønsker vi å oppleve meningsfulle dager som fører til utvikling og trivsel.
🟡I gjenklang med lys ønsker vi at vi skal oppleve magi, medvirkning, medfølelse, moro, motstand, mikroøyeblikk og mangfold.