Når vi nå går inn i adventstiden endrer vi det fysiske miljøet i barnehagen. Når vi kommer inn i rommet tar barna inn det nye og er straks igang med en helt annen lek enn vi så i går.
«Rommets språk er svært sterkt og har stor betydning for de som er der… som alle andre språk påvirker også det fysiske rommet måten vi er på, tankene våre, leken, fellesskapet og læringen. Vi vil skape levende rom som forandres med tanke på hva vi er opptatt av.» (Årsplan, Planetringen barnehage).
Med papir som utgangspunkt og adventstid rett rundt hjørnet, ville vi skape noe til uterommet.
En ny installasjon ble til i en prosess der pedagogene på flere grupper samlet seg i refleksjon og samarbeid om å skape noe nytt i rommet – en ny møteplass. Endring av det fysiske miljøet, et åpent miljø der barna kan bringe inn sin stemme. Et punkt uten føringer for hva som skulle foregå der.
Vi ser det fysiske miljøet i barnehagen som en pedagogisk medspiller på lik linje med barna og pedagogene.
Det nye i rommet utfordrer barna til å tenke nytt, omstille seg, bryte mønster. Vi tenker at barna får mulighet til å videreutvikle leken sin ved at vi pedagoger bevisst organiserer det fysiske miljøet med nye elementer og overraskelser.
«De fysiske rammene gir både muligheter og setter grenser for hva barna kan oppleve og gjøre. Derfor er de så avgjørende» (Carlsen, K. (2021) Reggio Emilia – artelierkultur og utforskende pedagogikk, s.23.)
Det ble en installasjon med papir lyssatt med hvitt lys via projektor, på hvitt stoff i bakgrunnen.
Skal vi tilføre bilder? Farger? Vil vi da legge føringer for hva barna vil tenke og gjøre i sin lek og i sine møter?
Hvordan observerer vi og dokumenterer?
Hvordan møter barna det nye?
Skapes det noe nytt?
I møte med lyset fant barna skyggen.
Vennene ser, og blir inspirert til å bli med.
Om vi går nærmere blir skyggen mindre og klarere…
Lyset fra prosjektoren inspirerer leken på flere måter.
Når vi gir barna TID, ser vi hvordan de møter det nye, hvordan de griper miljøet og materialet. Når vi observerer, får vi gjennom barnas lek svar på installasjonens mange muligheter – isbil, seng, stjernekikkert, arena for skyggespill, ulike rom med stue, dusj, soverom, heisekran, bygging..
I Ugletårnet sin prosess om småkryp og insekter, er vi på leting etter detaljer og kvaliteter hos våre små venner.
Hva liker de?
Hvor bor de?
Hva spiser de?
Hva liker de å leke med?
Hvordan går sneglen?
Hvordan kan marihøna fly?
Vi har lett i skogen, i mikroskopet, i bøker, i tegningene våre, i fantasien, i saktefilmer, hurtigfilmer og i animasjonsfilmer.
Vi har jobbet i materialet papir, og nå kommer våre kunnskaper om papirets kvaliteter til nytte for oss. Dette insektet gav oss assosiasjoner til gresshoppebein, men det er et slags vannpinnedyr.
«Barnas hender jobber som forskere, eksperimenterer og erfarer materialet, mens i deres eget hode leker, tegner og skaper de.» (Referat fra refleksjoner med lederteam 28.09.21)
Kreppapir
Re-board
Gjenbrukte pappkopper
Silkepapir
Papprør
Vi ønsker at barnas lekemiljø skal være innbydende, gi mangfold, det fysiske miljøet og materialet utformes med tanke på at estetikk gjør noe med forutsetningene for læring, samspill og trivsel. Materialet og rommet skal formes med tanke på å gi barna utfordringer, variasjon og gode møteplasser for læring og sosiale relasjoner. Barna skal få møte et miljø med materialrikdom.
Gjennom dialog med barna tar vi dem med på våre tanker rundt arbeidsmåtene våre.
