Tenn lys, et lys skal brenne For denne lille jord Den blanke himmelstjerne Der vi og alle bor Må alle dele håpet Så gode ting kan skje Må jord og himmel møtes Et lys er tent for det.Tenn lys, to lys skal skinne For kjærlighet og tro For den som viser omsorg Og alltis bygger bro Må fanger få sin frihet Og flyktninger et hjem Tenn lys, for dem som gråter Og dem som trøster dem. Tenn lys, tre lys skal flamme For alle som må slåss For rettferd og for frihet De trenger hjelp fra oss Må ingen miste motet Før alle folk er ett Tenn lys, for dem som kjemper For frihet og for rett.Tenn lys, nå stråler alle De fire lys for HAM Som elsker alt som lever Hver løve og hvert lam. Tenn lys for himmelkongen Som gjeterflokken så Nå møtes jord og himmel I barnet lagt på strå.
Når vi nå går inn i adventstiden endrer vi det fysiske miljøet i barnehagen. Når vi kommer inn i rommet tar barna inn det nye og er straks igang med en helt annen lek enn vi så i går.
«Rommets språk er svært sterkt og har stor betydning for de som er der… som alle andre språk påvirker også det fysiske rommet måten vi er på, tankene våre, leken, fellesskapet og læringen. Vi vil skape levende rom som forandres med tanke på hva vi er opptatt av.» (Årsplan, Planetringen barnehage).
En ny installasjon ble til i en prosess der pedagogene på flere grupper samlet seg i refleksjon og samarbeid om å skape noe nytt i rommet – en ny møteplass. Endring av det fysiske miljøet, et åpent miljø der barna kan bringe inn sin stemme. Et punkt uten føringer for hva som skulle foregå der.
Vi ser det fysiske miljøet i barnehagen som en pedagogisk medspiller på lik linje med barna og pedagogene.
Det nye i rommet utfordrer barna til å tenke nytt, omstille seg, bryte mønster. Vi tenker at barna får mulighet til å videreutvikle leken sin ved at vi pedagoger bevisst organiserer det fysiske miljøet med nye elementer og overraskelser.
«De fysiske rammene gir både muligheter og setter grenser for hva barna kan oppleve og gjøre. Derfor er de så avgjørende» (Carlsen, K. (2021) Reggio Emilia – artelierkultur og utforskende pedagogikk, s.23.)
Det ble en installasjon med papir lyssatt med hvitt lys via projektor, på hvitt stoff i bakgrunnen.
Skal vi tilføre bilder? Farger? Vil vi da legge føringer for hva barna vil tenke og gjøre i sin lek og i sine møter?
Hvordan observerer vi og dokumenterer?
Hvordan møter barna det nye?
Skapes det noe nytt?
I møte med lyset fant barna skyggen.
«Se, en sommerfugl»!
Vennene ser, og blir inspirert til å bli med.
Om vi går nærmere blir skyggen mindre og klarere…
Lyset fra prosjektoren inspirerer leken på flere måter.
«Æ sjer sola»
Når vi gir barna TID, ser vi hvordan de møter det nye, hvordan de griper miljøet og materialet. Når vi observerer, får vi gjennom barnas lek svar på installasjonens mange muligheter – isbil, seng, stjernekikkert, arena for skyggespill, ulike rom med stue, dusj, soverom, heisekran, bygging..
I Ugletårnet sin prosess om småkryp og insekter, er vi på leting etter detaljer og kvaliteter hos våre små venner.
Hva liker de?
Hvor bor de?
Hva spiser de?
Hva liker de å leke med?
Hvordan går sneglen?
Hvordan kan marihøna fly?
Vi har lett i skogen, i mikroskopet, i bøker, i tegningene våre, i fantasien, i saktefilmer, hurtigfilmer og i animasjonsfilmer.
Tidsforløp av snegle sett gjennom plexiglass
Vi har jobbet i materialet papir, og nå kommer våre kunnskaper om papirets kvaliteter til nytte for oss. Dette insektet gav oss assosiasjoner til gresshoppebein, men det er et slags vannpinnedyr.
«Tenk om vi bare hadde tegna gresshoppa da, da hadde den ikke virka! De her kan jo hoppe!»Papirets spenst, gjør at det kan hoppe som gresshoppa
Materialvalget barna gjør, er ingen tilfeldighet. Når sommerfuglens kropp er av tykk papp og vingene av tynn, nesten gjennomsiktig papir med tydelig struktur – da kan vi se barnas erfaringer med sommerfugler komme til uttrykk i det de lager.
«Barnas hender jobber som forskere, eksperimenterer og erfarer materialet, mens i deres eget hode leker, tegner og skaper de.» (Referat fra refleksjoner med lederteam 28.09.21)
