Trehytta har blitt en naturlig møteplass i Ugletårnet, og barna har et ønske om at den må ha både vegger og tak. Vi diskuterer litt og kommer fram til at det er forskjellige ønsker om hvordan veggene skal bli. Det blir lagt fram forskjellig materiale.Noen ønsker å flette pinner. En sier det er viktig med vindu. Kan det være forskjellige vegger? ‘. Hva med lys når det blir mørkt?’ En krok for å henge av jakker kommer også opp, ‘ for det er viktig’.
På tur i skogen prøver vi sammen med barna å ta inn det skogen forteller. Vi hører lyder, kjenner lukter, kjenner på fuktig og myk mose. Vi ser trærne som bølger i vinden. Det rasler i løv når vi går innover. Vi legger oss ned i den myke mosen, vi kjenner noen harde røtter og kongler under ryggen.
Vi har lekt oss med tremateriale i ei ramme. Det blir ikke et ferdig bilde, men en mulighet for barna å oppdage nye uttrykk hver gang de begynner å plassere inni ramma. Vi gir barna tid så at de får muligheter til å utforske materiale og kan komme tilbake til ramma med andre idéer og perspektiver. Barna jobber ulikt, noen visualiserer et bilde på forhånd og plasserer materialet etter det, noen bruker lang tid og tar vurderinger underveis, går litt til og fra før de plasserer pinner/ kongler/ treskiver, og noen improviserer og kan kaste materialet på ramma. De bruker ulike teknikker, ser det estetiske ulikt og jobber ulikt.
Barna ser det estetiske på ulike måter.
«Vi ønsker at barna våre ikke skal stoppe ved førsteinntrykket: vi ønsker at de skal ha flere bilder av en ting, et hav av bilder» (Rabitti, 1994, s 61)
Å bli kjent med farger og fargeblyanten som redskap.
Vi holder i blyanten, den puttes i munnen, de samles for å få flest mulig i hendene, lager streker på papiret. Ettåringene ser på hva pedagogene og vennene gjør. Et begeistret «oioi» når de ser streken de lager.
Stort ark på gulvet, felles møteplass.
Vi samles på gulvet over et stort ark som er tapet fast. Et barn setter seg på papiret med blyant i hånden . Flere kommer til og vil være med. Det oppstår et fellesskap i aktiviteten.
Å ramme inn aktiviteten.
Vi rammer inn aktiviteten ved å holde oss på papiret med blyantene. Vi sitter, ligger, samles i klynge oppå papiret. Armene beveger på seg, blyantene lager fargestreker ut i fra kraften på armen som beveges.
«Barn har kroppen og sansene forrest når de prøver å begripe verden. De tar på, lukter på og putter ting i munnen i det uendelige, nettopp fordi de oppfatter gjenstander og fenomener med kroppen før de forstår dem med tankene(A.Kjær. Sanselig prosjektarbeid med barn 0-2 år, s.19).
Den første turen til Ugleskogen er godt planlagt. Vi ønsker å gi barna den samme gode opplevelsen og stemningen som vi fikk under hengebøka på Midtsand gård.
På forhånd har to pedagoger vært i skogen og funnet et sted der de har dekket og tilrettelagt for å ramme inn området og skape stemning. I det vi går inn i skogen hører vi «Morgenstemning»av Grieg fra høytaleren som henger i et tre. Stien er kronglete og gjengrodd, det er litt vanskelig å gå. Etter en stund vider stien seg ut og en åpen mosegrodd plass, med solstråler som treffer bakken gjennom løvverket åpenbarer seg.
