Vi etterspurte brytere og lys hos foreldrene og noen dager senere var det to av barna som hadde med seg materiale – brytere, et elektrisk apparat og et tastatur.
Etterhvert som flyet til Kometgruppa begynner å ta form starter også leken. Flyet er ikke ferdig. Det er i en prosess der ting blir til underveis i lek og aktivitet.
Det gir oss mulighet til å reflektere videre sammen med barna om hva vi kan gjøre, og hvordan.
«Vi må jo ha knappa i flyet. Her e en magisk glitterknapp å starte flyet med».
«Så må vi ha ratt»!
«Det må være på et bord foran i flyet. Vi treng et litt skeivt bord foran te knappan og styringa.»
«Så må det være lys under knappan, og i taket på flyet».
I mellomtiden tar vi oss en flytur. Det fylles opp med stoler inne i flyet og de imaginære sikkerhetsselene kommer på.
Hvor skal vi?
«Vi ska reise te Serbia».
Vi fyrer opp prosjektor og pc, og finner en flight med takeoff og landing. Den ser vi på veggen, gjennom flyvinduet, mens vi sitter på stoler inne i flyet.
«Vi kjæm te å kræsje med den stolpen der»!
«No landa vi».
«Det riste når vi landa».
Barna rister med både kropp og stemmen sin.
«No e vi i Serbia»!
Et annet barn vil til Island hvor mammaen kommer fra, og vi flyr videre over Island. Han vil gjerne vise frem hvordan det ser ut der.
Vi tilfører det digitale til leken for å gi det en ekstra dimensjon, og vi ser at det skaper samhold, fantasi og spenning. Flyet bli både en fysisk og en digital møteplass.
Flyet til Kometgruppa utvikler seg i takt med nye tanker. Vi pedagoger har også mange tanker rundt fly, men etter å ha reflektert sammen på gruppa og med kollegaer på andre grupper, ser vi at om vi skal få frem barnas tanker, må vi tørre å møte dem også. Vi pedagoger må slippe egne tanker.
Etter dette kom overskriften fra en klok kollega: «vi skal bygge et fly som ingen i verden har sett før».Med disse ordene, åpnet det seg en ny verden for oss pedagoger også. Vi la bort ord som «uniformer», navn på flyselskap, «riktige farger», begrensninger mtp hvem som jobber på flyet…
«Ved hjelp av fantasien og lånt erfaring fra andre, har mennesket mulighet til å skape forestillinger om noe de ikke har opplevd selv» (Vygotskij 1995).
Vi lukker øynene og ser for oss et fly ingen i verden har sett før:
Mange farger
Glitter
Mønster
Jagerfly – men det har vi jo sett før, er det en som sier.
I dag satt barna på tømmerstokkene og diskuterte farger. Vi pedagoger trakk oss tilbake for å se hvordan barna møtte denne oppgaven. De fleste tenkte at det beste var om de fikk bestemme farge og alle kom med forslag, men det var nok ikke lett å komme frem til noe felles. Dette er en nye måte å jobbe på for barna, så vi må gi dem litt tid til å møtes flere ganger. Vi kom ikke til en avgjørelse på farge i dag, men tenker at denne prosessen og denne måten å møtes på krever flere treff.
«Demokratiet er avhengig av at den enkeltes stemme blir hørt» (L. Malaguzzi)
Et prosjekt som går over flere dager. Mange ivrige arbeidere som bidrar på forskjellig vis. Planer for utformingen blir til underveis og endres etterhvert som flere kommer til og vil hjelpe. De første som startet ønsket å lage to etasjer med trapp. Så kom det inn en ny idé om at det skulle bli en labyrint.
Labyrinten blir fengsel i leken
På Komet har vi startet prosessen med en flyinstallasjon.
Etter barnas arbeidstegninger har vi snakket sammen om hvordan de kan bruke dem til å lage det store flyet.
Hvordan griper vi an dette?
Hva møter vi underveis?
Underveis i prosessen med en stor installasjon, møter vi utfordringer. Hvordan ser vi på utfordringer underveis?
«Utfordringer er en fellesbetegnelse for de oppgavene, aktivitetene, opplevelsene og spørsmålene man vil gi barna i forbindelse med et tema. Man kan si at dette er de redskapene pedagogen benytter seg av for å utdype barnas fordypning for noe». (A. Kjær, prosjektarbeid i barnehagen, 2016).
Vi ønsker å få inn barnas ulike perspektiv, men hvordan?
Hva er et fly?
Hvordan kan det se ut?
Hva er spesielt spennende med fly?
Hvordan ser det ut utenpå?
Hvordan kan det se ut inni?
Hva er det som skal til for at et fly kan fly?
Akkurat nå jobber vi med flykroppen:
«Den er stor, vi kan gå inn i den, vi kan sitte inni den, det er hyller til bagasje.»
Barna har på sin individuelle måte, gjennom tegninger, gitt et innblikk i hvordan de ser for seg et fly. På denne måten kan både de og vi pedagoger visualisere oss det store flyet. Men det er en lang vei før det visuelle vises.
Flykroppen lages av hønsenetting, avispapir og lim. Det tar tid og hvordan greier vi da opprettholde interessen?
Vi har ikke laget for mange langsiktige planer. Vi pedagoger må være bevisst det å sette egne ideer og tanker til side og ta inn barnas perspektiver.
Vi må «være i» flykroppen en stund og lage planer fra dag til dag.
