På barnehagen har vi et naturrom. Rommet er nå iscenesatt med tanke på trær og årstiden vi er inne i. Naturmaterialer er åpne lekematerialer, det setter fantasien og tankene i sving og forfører oss inn i leken. Naturmaterialer vi finner på tur, etterspør hos familiene eller plukkes i nærmiljøet. Materialet sorteres, bearbeides og settes system slik at barna kan se det med nye øyne, undersøke det nærmere og sette tingene i nye sammenhenger.
Studiedagene bruker vi til å komme i posisjon til det prosessorienterte arbeidet vi skal inn i. Å kickstarte slik, samler og rammer oss inn i forhold til det tema som er valgt.
TRÆR blir vårt felles tema på barnehagen i 22/23. Den første dagen møttes vi under den ærverdige hengbøken fra 1893 på Midtsand gård. Tidligere gårdsbestyrer på gården Armand, tok oss med på en historisk reise tilbake i tid. Under hengebøken kjenner vi på en helt spesiell stemning. Armand guider oss også gjennom parkstien, der det står et mangfold av ulike sorter trær.
Tilbake i barnehagen venter Pål fra Remidasentret på oss med tegning på store flater i fellesskap. En fin innføring i tegning.
Neste dag tilrettelegger vi rommene. Tegning og leire kommer til å være sentrale verktøy i prosessene videre.
Det har også vært nytt og spennende å ha med skriversentret på laget. De skal følge vårt pedagogiske arbeid det neste barnehageåret.
I løpet av forsommeren har vi pratet mye om hva som skal skje videre med flyet vårt når Kometene skal over til Ugletårnet. I gjentatte refleksjoner mellom barn og pedagoger, barna seg imellom og pedagog til pedagog var det en enighet om at flyet måtte få komme ut.
«Da bli det gøyere å fly».
«Da kan det fly på orntlig».
«Da kan vi fly på ekte».
«Vi må ta flyet ut så vi kan jobbe mere med det».
«Vi må gjør nå med vingan hvis flyet ska fly på ordentlig».
Det diskuteres om vingene skal bevege seg/ flakse eller om de skal være i ro. To av barna begynner å bevege seg rundt i rommet med armene ut, en med bevegelige armer og en med armene i ro.
Mandag samler vi oss rundt flyet og reflekterer rundt hva vi gjør nå. Utgangspunktet er at vi skal ta det med ut, men hvordan?
– «Vi kan bare åpne hele døran på begge sidan, så bli det stort»
– «Vi kan mål flyet først»
Flyet er festet med tråder og vi bestemmer oss for å teste ut om flyet kan holde seg opp uten dem. Vi kan se en spenning i gruppa, en tripper, en holder seg på hodet og en holder hånda på munnen, noen hyler.
Første tråd går og flyet står, andre tråd blir klipt og flyet står fortsatt. Idet trådene bak på flyet klippes, begynner det å skje noe. Noen roper, noen hyler og noen løper mot flyet idet det begynner å falle mot den ene siden. Etterhvert er 10 barn inni flyet der det hyles og skrikes.
Det hele tar en helt annen vending enn vi hadde forutsett.
En tar jobben som flyvertinne og prøver å «redde» folk ut fra flyet, men det hyles og skrikes, noen har lagt seg ned…Er de skadet tro? En blir brannmann og tar oppgaven med å holde flyet oppe og en tar ansvar for å redde ut styrespaken og styrepanelet.
«Strømmen går, det bli mørkt, vi må finn veien ut», er det en som roper.»
Etterhvert blir de «skadde» dratt ut og sendt på «sykestua» for røntgen, reparasjon av bruddskader her og der og bandasjering.
Alice Kjær sier at pedagogene ikke skal legge for mange langtidsplaner. Det kan trekke energien ut av prosessarbeidet, og det kan spenne ben for barnas perspektiver, tanker og spørsmål(A.Kjær, Prosjektarbeid i barnehagen, s.45).
Det er denne avslutningen på flyprosessen et godt eksempel på. Vi hadde en helt annen tanke om veien videre. Flyet skulle ut og følge oss videre til Ugletårnet dersom det gikk, men slik ble det ikke.
Avskjeden med flyet ble annerledes enn vi så for oss. Det ble dramatikk, spenning, vemodig, trist, men samtidig opplevde vi et fellesskap i gruppa. Barna samlet seg, fikk en felles opplevelse og på sitt vis, en verdig avslutning på vår lange flyprosess.
«Prosessorientert arbeid er en undersøkende pedagogisk tenkemåte og praksis og som baserer seg på en holdning om at læring skjer når barnet får være aktivt og deltagende.
I prosessarbeid er det barnet som driver prosessen fremover med støtte og tilrettelegging fra omgivelsene. Pedagogisk dokumentasjon blir verktøyet vi bruker til å fange opp og finne måter å gå videre på.» (Årsplan, Planetringen barnehage)
Ved bruk av «intelligente utematerialer» får barna muligheter til å møte hverandre gjennom fantasi og skaping. Barna blir interessert i hva andre barna skaper og de kan blir inspirert av hverandre. Alle barna tar med seg sin egen erfaringer, fantasi og behov i utforsking av materialer.
«Materialene vi former med, har egenskaper og kvaliteter som setter i gang ideer og tankeprosesser hos den som skaper. De som skaper går i dialog med materialet».
Waterhouse, A-H (2013). I Materialenes verden: perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet. s. 35
