Kategorier
Stjerne

Når vi vender barna til hverandre

Det starter med et blikk, en berøring eller mimikk. Så følger humoren med sin herlige lyd av latter, og da er kontakten opprettet og leken igang.

Vi ser at barna nå er langt mer opptatt av hverandre enn de var i starten. De beveger seg som en gjeng når de skal utforske noe nytt, hermer etter hverandre, ler og følger godt med på vennene og hva de gjør.

På Stjerne jobber vi hele tiden med å bygge relasjoner – mellom barn og barn, barn og material, barn og pedagog, barnehage og familier. Relasjonene mellom oss er grunnmuren som vi støtter oss på når vi skal samarbeide, klare noe sammen, hjelpe hverandre, utforske sammen, vise hverandre tillit, lære av hverandre og leve sammen i barnehagen.

Når vi jobber med relasjoner mellom barn er det viktig hvilke verdier vi har med oss. Vi tenker at barn ønsker positiv kontakt med andre barn, og med dette som forutsetning støtter vi barnas kontaktsøkende handlinger. Kanskje er teknikken til ettåringene litt uslipt, men vi vet at det fins en diamant der inne bare vi hjelper den frem. Litt tolkning i beste mening må til, og vi øver på å ta imot hverandre på en positiv måte og heller sette grenser om det skulle bli for mye.

Som i blomsterbeddet gjødsler vi noe, og luker bort noe annet.

Vi gjødsler det gode blikket, å stryke noen på armen hvis de er lei seg, å hjelpe noen opp hvis de faller, plukke opp noe en venn har mistet og å hjelpe en venn å ta av inneskoene i garderoben. Vi gjødsler også det å sette egne grenser. Noen klarer å si stopp, andre kan sette i et hyl for å si at det er nok.

Vi luker bort å putte en finger i øyet eller munnen på en venn og å ta ting ut av hendene på andre. Ofte foreslår vi noe vi kan gjøre i stedet for. Noen liker å gi en klem, andre syns best om en «high five».

I rommet vårt fins mange møteplasser for utforskning, lek og samhandling. Vi viser barna late-som-om lek rundt servering og omsorg for dukker og kosedyr fordi det gir barna en fin ramme for å leke, vise omsorg og godhet for hverandre. Denne typen lek handler i stor grad om å gi og ta. Lekekulturen blir en grobunn for fellesskap og vennskap.

Vi har stor tro på positive sirkler og ringvirkninger i barnehagelivet og at det er pedagogene som må gjøre forarbeidet og gå denne veien sammen med barna hver dag.

Kategorier
Sol

Vi steller med kråka

I rommet henger kråka i barnas høyde. Material og lim står tilgjengelig for å stelle eller pynte kråka. Stunda varierer fra dag til dag, noen ganger er vi mange rundt kråka og noen ganger bare en av oss og kråka. Vi velger selv hva vi syns kråka trenger.

Noen ganger «pauser» vi materialet som er tiltenkt kråka, dette for å gi plass til leken. Lekens stemme gir flere og nye perspektiver. Empati og varme gis, større betydninger og hensikten med prosessarbeidet kommer sterkt frem.

Små øyeblikk fanger vi hver dag i møter mellom oss og kråka.

Hender som steller, hender som stryker, hender som holder rundt, hender som lager bevegelse til kråka vår.

Kråkehodet omfavnes av to hender, et hode nærmer seg kråkas hode. «Smask» kråka får et varmt kyss.

Knærne bøyes, blikket ser mot kråka, en varsom hånd stryker over kråkas kropp «går det bra?»

Små sorte firkanter limes på, én etter én under nebbet. «Sjå, no har kråka fått tenner så hu kan smil»

En dag har kråka mistet nebbet sitt «går det bra, vennen min?»

Stunda med kråka gir god energi i rommet dag etter dag.

Kategorier
Måne

Utetid

Etter en lengre periode med regn, vind og mye bruk av sand som material ute, møter vi nå et annet material. Det knaser når vi går, lufta er kaldere og bakken er dekt med et dryss av snø. Barna omfavner det nye materialet og bruker det i sin lek.

En gutt kommer til frokostbordet og forteller «æ så snø ut i dag æ!». Vennen ved siden av forteller at han har sett spor i snøen. Dialogen er i gang.

Kategorier
Sol

Hva skal vi invitere til?

Materialet er iscenesatt, hva skal vi invitere til?

Skal vi jobbe med kråka? Det føles unaturlig å si. Kråka vår er noe annet enn et bilde eller en ting. Vi opplever at kråka gjennom leken har blitt en av gjengen. Vi snakker med henne og om henne. Det er akkurat som om at hun «lever» sammen med oss. Barna forteller oss i leken at kråka er viktig for dem, «mæ og kråka», «sånn ja, kråka». « hallo hallo kråka» nusse dæ»

Vi inspireres av leken der kråka får omsorg og nærhet. Hva med å stelle med kråka? Eller pynte kråka? Det er begreper barna kjenner betydningen av. Pedagogenes oppdagelser og valg av formuleringer tenker vi har betydning for prosessen videre.

Så er vi igang…

Kategorier
Ugletårnet

Strekens transformasjon

Da er vi i gang. Arbeidsøktene begynner klokka 7.

Bordet er klart, leire og verktøy er tatt frem.

Dag etter dag skal vi nå jobbe med noe som var først mitt og nå blir til vårt.

Oppgaven er å transformere tegningene av løvetann med hjelp av leire.

Fra en dimensjon til flere.

Fra en tanke til flere tanker.

I denne prosessen har alle ulike roller. Vi har en prosjektleder, det er barnet som har tegnet tegningen. En veileder, en som setter rammene og forventninger, det er pedagogen. Og flere arbeidspartnere.

Vi skal nå samhandle, dele, utveksle tanker, kom i dialog, møte hverandre igjennom et nytt arbeid.