Noen lyder fra nærmiljøet kjenner vi ekstra godt til. Lyden av buss, lastebil, motorsykkel, traktor og fly er vi godt kjent med og samler oss mot gjerdet. Tidligere i vinter har hjullasteren brøytet snø og lastebilen har strødd i nærmiljøet. I dag hører vi motorlyden vi er kjent med, men også en ny kostelyd. Som en magnet søker barna mot gjerdet, øyne og ører følger med og kroppsspråket viser engasjement. Støvskyen virvler opp noe som skaper forundring.
Påska står snart for tur. Med farger, såing, pynt og samtaler.
Et nytt material blir skapt ved at vi tørket appelsinskiver.
De smaker godt!
Æsj, nei de var ikke god.
Vi kan se igjennom dem.
Det lyser igjennom dem.
Det er sola.
Hver fredag samles vi til refleksjonsstund på huset. Her prøver vi å samle oss og utvikle arbeidslaget i takt med verdier og arbeidsmåter. Høstmartna er noe vi har arrangert tidligere, men nå er det flere år siden pga covid og andre tilstelninger som julemarked og 20-års jubileum. Nå kjenner vi at dette er noe vi vil arrangere igjen. De siste fredagene har vi reflektert over høstmartna. Hvordan skal høstmartna 2024 bli for oss?
Det er torsdag ettermiddag og gjengen er på vei inn. Noen har funnet plassen sin, noen holder på å ta på seg innesko og noen vasker hendene sine. Vi skal til å ha en siste arbeidsøkt for dagen.
Hele gjengen er samlet og så kommer det et utsagn fra et barn;
«Vet du Zoi, idag når sokken min satt fast og jeg ikke fikk til å fikse den, spurte jeg…..,men hun fikk det ikke til. Men så spurte jeg han…., Han klarte det!»
Er det sant!, så godt å ha så mange som kan hjelpe! Responderer pedagogen.
Rett etter forteller en gutt at idag hadde han også hadde fått hjelp ute når han hadde satt fast foten på båten.
Og så kom neste fortelling også….
Vi blir varme inni oss.
Pedagogene blir enda en gang vitne til et sterkt samhold i denne gjengen som leker sammen, jobber sammen, heier på hverandre og støtter hverandre når man trenger det.
Videre forteller Zoi at mens dere var i utestua var jeg inne en tur for å forberede noe.
«Jeg var på kjøkkenet og så møtte jeg hanen. Han satt alene på benken så tenkte jeg at han vil sikkert blir med oss på rommet en tur. Nå har jeg dekket bordet med leire. Alle får hver sin bit. Bordet blir det dekket på med verktøy og fjær. Jeg vil at dere skal tenke, kan vi lage noe, en venn til hanen? Hvem kan han ha som en venn? Tenk litt så går vi på rommet.»
Barna finner seg tilrette rundt bordet.
Ivrige hender begynner å jobbe med en gang.
Mark, kyllinger, høner, haner, egg, trær…kommer til live. Noen ruller, noen triller ,noen klapper på leire, noen lager hull,. Noen kler leirer med fjær i ulike farger.
Kanskje hanen og vennene våkner til liv i natt?
