Kula som er skjør og knuselig, kula som glitrer, kula som vi kan speile oss i, som gir oss et morsomt ansikt og som vi kan se en venn i. Kula som er blank og kula som er matt. Kula som pynter opp og gjør det fint.
Inne på Sol har vi ei stor ramme. Det er en gjenklang fra da vi jobbet med en annen ramme på stjerne. Bare fantasien kan begrense mulighetene med ei sånn ramme. Pedagogene har reflektert rundt at vi ønsker å tilby barna en aktivitet, noe å gjøre og jobbe med sammen. Kan vi male på ramma? Tilføre malingen noe som skaper struktur, dybde? Vi tenker at etterhvert vil vi dele ramma med alle som kommer til barnehagen vår. Den skal henges opp i bingen til adventstiden.
Vi tilrettelegger for en aktivitet med ramma og barna henter det de trenger. Maling og malefrakk.
Pedagogen spør «vil dere ha papir på ramma sammen med malinga?»
«Neeeei» svarer barna. Handler det om at de ikke vet hva papiret kan føre til? Pedagogen legger likevel et stykke papir på ramma. Et barn griper fatt i oppgaven og jobber med penselen. Fører maling over på papiret. Papiret krøller seg og en struktur opprettes. De jobber frem og tilbake. Vennene observerer og lar seg inspirere. «Vi klappe» sier gutten som med store, faste og taktfulle bevegelser klapper penselen mot papirer.
Etter en stund presenterer pedagogene sand i et lite beger. Et barn drysser mellom fingrene. Kanskje er dette å møte sand på en annen måte enn i sandkassa? Små, nette bevegelser med fingrene. Noen vil drysse varsomt. Andre vil tømme og kaste deler av sanden bortover ramma.
14 spente føtter står på benken på rekke og rad. Vi er enige om at IDAG skal vi våge oss opp og synge for hele skolen! Vi gjør det sammen og ingen skal føle seg alene. Mange er spente og kjenner at grue-seg-følelsen blander seg godt sammen med glede-seg-følelsen til en litt kaotisk ball i magen.
Vi har snakket om at vi kan kjenne kraften og varmen fra en venn hvis vi griper tak i hånda ved siden av oss. Vi kan dele ro og styrke med hverandre selv når vi ikke føler oss så rolige eller sterke i oss selv.
Adventstiden, en ventetid. Materialer som hører advent til pakkes ut fra loftet og settes sammen i nye og gamle sammenhenger. Å gjøre sammen er en tradisjon vi verdsetter. Barnehagen har en struktur på forberedelsene inn mot advent. Når vi inviterer familiene med på forberedelsene blir lekemiljøet rikere og skaper en forbindelse mellom laget rundt barnet. Når barna deltar inn i fellesskapet med en grankvist fra søndagsturen, is som ble lagt i fryseren i går eller julekuler som blir med til barnehagen skaper det en delaktighet og familiene får en større innsikt i barnehagehverdagen.
Vi gleder oss til en advent med sammenkomster, julas lukter og smaker lek i foranderlige inne og ute miljøer, til aktiviteter og sang.
Når barna i Ugletårnet tegner og maler er det ofte de synkroniserer seg mot hverandre eller lar seg inspirere av hverandre så mye at de nesten lager det samme. Med husene til nabolaget vi bygger er målet vårt derimot å få øye på husenes egenart og detaljer slik at vi kan kjenne dem igjen.
Hvilke detaljer gir gjenklang i oss?
På turene våre har vi satt oss foran hvert hus for å beskrive det vi ser. Og heldigvis legger vi merke til forskjellige detaljer!
Vi har skrevet ut bilder av barnas hus, men vi så at på Ipad’en ble det noe helt annet. Der kunne vi forstørre detaljer slik at vi kunne se dem tydeligere. Da oppdaget vi mange ting vi ikke hadde sett før!
Tenk at noen tak har diamantformer og andre tak har bølger!
Er det ikke vakkert?
