Skolestartene våre arrangerer vinterlekedag for alle i barnehagen.
Skolestartene har denne uken planlagt og forberedt. Å være vertsskap krever både oversikt og delegerin, noe som gir gode læringsprosesser.
Invitasjon, kart over området, løyper, flagg og fordeling av oppgaver er en del av jobben.
Norske vinteraktiviteter er en tradisjon.
Vi samles ute i vinterlandskapet for bevegelse og samhold. Røde kinner og kalde fingre som kan søke bålets varme. Erfaringer deles mellom aldersgruppene.
«Hva var det beste med vinterlekedagen?»
Vi har akkurat kommet inn og oppsummerer dagen sammen før vi skal spise.
«ALT var best!»
«Hoppet i akebakken!»
«Å gå på ski!»
«Å renn ned hele bakken!»
«Å danse og synge!»
«Å kaste på blink!»
«Flaskebane!»
«Kakao og varm saft!»
I dag var vi med på vår aller første vinteraktivitetsdag. I det vi gikk gjennom grinda mot Ugletårnet hørte vi musikken strømme mot oss. Vi så barn med ski på beina. Flagg og store pelskledde votter pyntet opp uteområdet og ønsket oss velkommen.
Vi stoppet, så og ventet litt før vi nærmet oss det yrende livet.
Det vrimlet av barn. Noen fant sine storesøsken og ble med på aking, mens andre gikk ned til skiløypa og gikk runden mens de så på flaggene.
Før vi ruslet tilbake til matpakkene våre og en velfortjent hvil ble det bålvarme og en varm kopp kakao i gapahuken. Det gjorde godt.
Et stort hus er blitt skapt av flittigere barnehender i morgentimene. Tre av barna har samarbeidet målrettet for å skape dette fine huset i rommet.
Pedagogene kjenner at det hadde vært fint å inkludere flere inn i leken. Det er full vinter ute i dag, kan eventyret om skinnvotten inspirerer til invitasjon for de som ønsker?
Vi samles for fruktmåltidet og tar frem eventyret om skinnvotten.
Skinnvotten er et ukrainsk eventyr som er gjendiktet til norsk av Alf Prøysen.
Det var en gang en gammel mann som gikk tur med hunden sin gjennom skogen en vinterdag.
Så mistet han den ene votten.
Utpå ettermiddagen kom en mus pilende. Den smatt inn i votten og pep:- ”Dette skal være huset mitt i natt.”
Etter en stund stod en liten frosk utenfor og spurte: Hvem er det som bor i denne votten her? Pilemus Silkehår. Og hvem er du?Friskefrosk Langelår. Kan jeg få bo sammen med deg? – Ja da, bare kom inn.
Da sola holdt på å gå ned, kom det en liten hare hoppende. Den stanset foran votten og spurte:Hvem er det som bor i denne votten her? Pilemus Silkehår og Friskefrosk Langelår, og hvem er du?Jeg er Haremann Hopsadans, får jeg lov å bo sammen med dere? – Ja da, kom inn.
Nå var det tre stykker som bodde i votten, og det ble temmelig varmt. Utpå kvelden kom en rev. Den stanset ved døra og spurte: Hvem er det som bor i denne votten?Pilemus Silkehår og Friskefrosk Langelår og Haremann Hopsadans. Hvem er du?Jeg er Revemor Silkesvans. Kan jeg få bo sammen med dere? – Ja da, bare kom inn.
Nå satt det fire i votten og tittet ut i skogen og snøværet. Plutselig kom en ulv settende og stanset ved votten. Hvem er det som bor her?Det er Pilemus Silkehår, Friskefrosk Langelår, Haremann Hopsadans og Revemor Silkesvans, men hvem er du? Jeg er Ulven Aldrimett. La meg få bo hos dere. – Ja da, kom inn.
Ulven smøg seg inn i votten, og nå var de fem stykker der. Etter en stund kom det et villsvin forbi. Det stanset og spurte: Hvem bor i denne votten? Pilemus Silkehår, Friskefrosk Langelår, Haremann Hopsadans, Revemor Silkesvans og Ulven Aldrimett, men hvem er du? Jeg er Villsvinet Trynebrett. Kan ikke jeg også få bo i votten? – Hvis du ikke er for tykk, så. Å nei da, jeg skal gjøre meg så liten jeg kan. Ja, kom bare inn.
Nå satt det seks i votten, og nå var det veldig trangt, de kunne nesten ikke røre seg. Da knakk det i en kvist, og så kom en bjørn tassende. Hvem bor i denne votten her? brummet bjørnen. Silkehår, Friskefrosk Langelår, Haremann Hopsadans, Revemor Silkesvans, Ulven Aldrimett og Villsvinet Trynebrett, men hvem er du? Jeg er Bamsefar Labbdiger, kan jeg få bo sammen med dere? Vi kan ikke la deg komme inn, vi har ingen plass. Å jo da, trykk dere sammen, så går det nok. Ja, men da må du ikke gjøre deg så brei. Og så krøp bjørnen inn i votten, det knaket i alle sømmene, for nå var det syv stykker som bodde der.
I mellomtiden merket mannen at han hadde mistet votten sin. Han og hunden snudde, og gikk tilbake for å lete etter den. Hunden løp føre, og så fikk den se noe som rørte seg i snøen, akkurat som om det var levende. Da begynte hunden å bjeffe: – Voff, voff, voff. Og alle dyrene sprang ut av votten og ble borte i skogen. Også kom den gamle mannen og tok på seg votten sin, og han kunne ikke skjønne at den var så god og varm, når den hadde ligget i snøen så lenge.
Det er fint å dele sin ide til fellesskapet. Mitt blir vårt.