Kategori: Komet

Enda et malerstrøk blir lagt til på luftaballongen i dag.

Praten går frem og tilbake mens vi står rundt luftballongen. En av jentene sier; «Vi må jobbe med håndtaket, vi må ha luft så vi kommer oss opp».

I det samme, kommer et av barna inn med pappaen sin, de stopper opp sammen rett utenfor rommet.

Pappaen spør hva barna gjør.

«Vi maler på luftballongen svarer barna».

Vi blir møtt med en nysgjerrighet hos faren.

Pappaen forteller oss om en historie om de to brødrene som i 1783 fant opp varmluftballongen. Det blir stille i rommet. Pedagogen og barna lytter.

Jenta spør: «Hvordan kom de seg opp i lufta?»Jenta lytter og har samtidig klart neste spørsmål. Hun spør om hva som skjedde med de to mennene?

Pappaen forteller om det som skjedde og samtalen utvikler seg videre til å handle om fallskjermer.

Jenta spør videre: hvorfor finnes det fallskjermer?

Samtalen fortsetter…..

Foreldresamarbeid har ulike nyanser. I denne sammenhengen opplever vi at nysgjerrigheten om hva vi jobber med blir løftet opp. Det er verdifullt for oss når vi oppnår en inkluderende samarbeid i prosessene våre. Prosessen får et nytt tilskudd. En historie som vi tar med oss videre.

Nå som Karnevalfesten er blitt til fortiden, balanserer refleksjoner mellom oppsummering av prosessene og høytiden som kommer.

Vi ønsker å tilsette miljøer som skaper nysgjerrighet hos barna til å bli kjent med høytiden som kommer.

Druestilken blir lagt på fruktfat i dag som en provokasjon.

«Det er furutreet» sier D.

En gjenklang fra fjorårets prosess med furutreet treffer oss. Vi husker øyeblikket der D tok opp stilken i fjor under frokosten.

«Vi kan tegne den», sier D.

Stilken tar en runde rundt bordet.

«Æ husker at vi hadde furutreet på Karneval i fjor», sier L.

«Ja, og vi hadde pinner på armene og rundt halsen», sier S.

«I år jobber vi med regnbue», sier E.

«Det er regnbuefarger overalt når du kommer til barnehagen» , sier P.S.

«Kan furutreet få regnbuefarger?», spør pedagogen.

«Ja hvis vi tegner på det» sier barna.

Vi tar frem tegnearkene, gråe blyanter type 1=2B og fargeblyanter i regnbuefarger.

Med druestilken til støtte og fantasier som drivstoff tegner de strekker som gir liv i arket.

Fenomenet regnbuen opp ned, gav oss absolutt et øyeblikk til å minnes, men det åpnet også opp døren for så mye mer. Vi pedagoger så nemlig muligheten i barnas myldrende energi og fascinasjon for dette mystiske fenomenet. Her var det muligheter for å vasse oss i både fantasi og kreativitet.

«Regnbuemaskinen trenger en luftballong, fordi da kan man besøke hverandre, grendeskolen og skolen min» L4j

«Jeg skal gå på Vikhammerskolen, så da kan vi reise sammen opp i lufta», S5j

«Den må ha motor og spaker til å styre med» E4g

Når vi nevner ord som fantasi og virkelighet kan vi bevege oss inn på Vygoskij sin fjerde lov om fantasien sin viktige rolle.

Den fjerde loven ser sammenheng mellom disse og kaller den den krystalliserte fantasien. Den krystalliserte fantasien materialiseres i form av gjenstander og begynner å eksistere i virkelighet som oppfinnelser eller kunst eller andre former for ytringer eller eller skapelser. Når de er skapt, starter de å påvirke andre ting. Slik kan virkeligheten endres gjennom menneskets kombinatoriske fantasi. Vygotskij kaller dette den kreative aktivitetens sirkel (Vygotskij, 1995, s.25-26).

Regnbuemaskinen fortsetter å utvikle seg og blir stadig beriket med nye ideer om hvordan vi blant annet kan komme oss opp i lufta.

Et fundament har blitt laget i forkant av pedagogen, hvor skissene er til grunnlag for dette. Nå er det tilrettelagt for at vi skal jobbe sammen rundt luftballongen.