«Forberede ungene på ubehag» sier forfatter, lærer, tidligere profesjonell fotballspiller Michael Stilson
Hva mener han med det?
Vi syns det er både interessant og utviklende å følge med på samfunnsdebatter.
I vårt yrke har vi ulike fora der vi kan finne fagartikler og forskning som støtter opp om eller skaper dialog og refleksjon rundt yrket vårt og barn.
Vi vil gjerne dele noen av disse artiklene og kronikkene med dere. I dag blir det en kronikk fra adressa.no. Vi håper å skape refleksjoner, dialog og nysgjerrighet.
Hva er læring? Hva er skoleforbredende aktiviteter?
En gjeng med barn som er født samme år, en veksling mellom lek og aktivitet, kvalitet på redskap og utstyr, felles erfaringer som samler forståelsen om hva vi jobber med, runde bord slik at vi kan se hverandre, dele og stjele ideer, forklare og inspirere en venn, en indremotivert motor i barnet som søker kunnskap, erfaringer og forståelse. I vårt læringssyn er barnet motoren i sin egen læring. Pedagoger tilrettelegger for hundrespråklige uttrykk og som driver oss fremover. Vi ser på barnet som rikt og kompetent, der alle bringer inn noe i fellesskapet. Vår ulikhet er en styrke for oss, med barnas ulike perspektiver, synsvinkler, spørsmål og hypoteser.
Barna tilegner seg kunnskap ut i fra der de er og hva de trenger. De har sitt eget tempo og tilegner seg kunnskap på ulik måte. Derfor må pedagogene tilby et mylder av tilnærmingsmåter og språk, gjentagelser og tid til å arbeide. Læring er ikke en lineær prosess men lag på lag med erfaringer og forståelse.
Spente og målrettet går vi opp bakken, over jordet før vi tar fatt på siste bakken som leder oss under gjerde. På avstand kan vi se furutreets plass. Noen springer mot treet vårt…så kommer sjokket, overraskelsen eller forskrekkelsen «treet er ødelagt» «treet er borte» flere kommer frem til området…..ivrige stemmer møter vennene som kommer med innspill om hva som er skjedd.
«Kanskje har det vært en jeger her»
«Kanskje det er bonden som har saga det ned?»
Forbauselsen over hva som møter oss lokker frem mange følelser:
«Jeg får vondt i hjertet mitt!»
«Jeg blir nesten lei meg.»
«Hjertet mitt er knust»
Etter «sjokket» har lagt seg samler vi spor etter treet vårt for å ta med tilbake til barnehagen.
Vi finner de røde eller rosa blomstrende konglene vi har vært på utkikk etter. De vokste sammen på samme grein.
Vi oppdager mye sagflis på bakken der treet har vært. Hva betyr det? Sagflis har barna knyttet til liv eller død for trær tidligere.
Bokstavbarken preger mønstret i barken sammen med fargene som ble malt i vårdrakt. Stammen er barnas tolkning av «treet som lå» I denne uken planla vi å oppfylle et nytt ønske fra brevet « jeg vil gjerne reise meg opp»
Tankene våre har også flyttet seg til toppen av treet de siste dagene. Hvordan er toppen av treet? Noen av oss går opp i 2 etasje i barnehagen for å se nærmere på toppen på et annet furutre. Vi ser, prater og tar bilder før vi går ned til de andre « det er ikke det ekte da» sier et av barna. Et signal vi tar med oss. En base av armeringsnett formes, kanskje kan denne bli utganspunktet for toppen av treet?
Vi kjenner at vi trenger gå til «treet som lå “ i utetiden. En befaring av trekronen må til for å kunne jobbe videre i prossess.
Kjenner du at det provoserer, eller tenker du at det er realiteten?
Utsagnet kom frem i et møte om grønne kongler og hva vi vet om dem. Vi ville dele all kunnskap vi hadde til nå med hverandre slik at vi kunne tegne ferdig de siste konglene til installasjonen vi lager.
«Jeg lurer på hvordan man kan se om de er gutt eller jente, jeg.»
«Jeg tror at hvis de er rosa er de jentekongler og hvis de er grønne er de guttekongler.»
Pedagogene går i «fella» og begynner å snakke om «guttefarger og jentefarger», fordi vi tror det er det barna trenger å utforske. Vi diskuterer fargene og spør om Aina er gutt siden hun har på grønn bukse?
Etter samtalen undersøker vi på IPaden ved tegnebordet, og finner noe uventet:
Bilde hentet fra Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/k/kongle.html
«Ung kongleformet hunnblomsterstand fra furu» står det. Er det en slags jentekongle, tro? Stemmer hypotesen vår? Naturen har mange finurligheter og hemmeligheter!
Vi blir enige om å undersøke dette neste gang vi går til «treet som lå».
