Vi har skapt trær i ulike materialer og nå har vi tatt dem med inn på rakettrommet. Vi har og utstilt dem i barnehøyde. Barna går med rolige skritt gjennom rommet, de peker, studerer, ser på nytt fra nye vinkler, diskuterer og opplever. Det er en helt egen stemning i rommet, litt som den fokuserte stillheten med dempede stemmer man kan oppleve på et kunstmuseum.
Vi er så heldige å ha skøytebane ved Ugletårnet. Her kunne de barna som ønsket og hadde litt erfaring med skøyter på bena, ha dem med til barnehagen.
Vi opplevde barn som som møtte utfordring med skøytene med smil og latter. Ingen fare med et lite fall. «Æ kjæm mæ opp sjøl».
Venner som gikk hånd i hånd, hjalp hverandre opp og som ga gode råd til hverandre.
Snø inviterer til lek. Snø gir nye muligheter for utforsking, bygging og lek i fellesskap. Det fysiske miljøet ute har forandret seg, og det gir barna nye uttrykksmåter.
På et stort tinnfat bugner det av strimlet papir.
Vi har snø som daler ned på veggen ved bruk av prosjektor. Det blir en del av det estetiske inntrykket av snø i innemiljøet.
Vi skaper en møteplass inne, inspirert av årstiden og snøen vi ser dale ned utenfor. Ett av barna tar med papir i hendene, går til vinduet og ser ut.
«Nø» sier han og peker ut. Så går han mot filmen av snø som daler ned på veggen og peker på snøen der også.
Litt forsiktig i starten før flere barn kommer til og vil være med.
«Snøen daler lett og fint….»
«Snøen» drysses over hodet.
Kroppene åler seg rundt i papirstrimlesnøen.
Det legges hvite dunger varsomt på hodene til hverandre. De betrakter hva som skjer når papiret daler ned i fanget.
«Snøen» klistrer seg fast til kroppen.
Med annet materiale i nærheten blir papirstrimlene brukt til annen aktivitet . Putte i og ta ut.
