En møteplass barna kan samtale rundt. De peker på flyet de ser på bilde , på trefigurer som henger og papirfly som er limt fast inni treramma. Og med jevne mellomrom kommer det også et fly som kjører over barnehagen. Høyt der oppe på himmelen. Noen ganger hører vi det uten å se det. Av og til lager det kjempehøy lyd andre ganger ingen lyd. Når flyet forsvinner bort fra oss vinker noen og sier hadet, eller borte.
Når barn tegner får vi pedagoger og andre voksne ofte behov for å skryte av barna. Vi vil oppmuntre, motivere, fortelle dem at de er flinke og at de tegner fint. Problemet med det er at denne velmente rosen ofte er til hinder for barnas tegneprosess. Vi tar barnas fokus bort fra selve tegningen og fokuserer på barn og pedagogers vurdering av tegningen. Da støtter vi ubevisst barns utvikling av selvkritiskhet!
Når vi ber barna om å legge merke til detaljene ved linerla og se nøye på en del om gangen, skifter stemningen helt. Barna tar seg god tid til å observere, tegner enkelte detaljer gang på gang, finner fokus og snakker sammen om hvordan de tenker å tegne den. De snur på linerla og tegner den fra ulike perspektiv – noen med fokus på hodet, andre på formen på stjerten eller fjærenes mønster på ryggen til fuglen.
Når vi ser barnas mange versjoner i kronologisk rekkefølge, kan vi se hvordan de utvikler mer og mer detaljrikdom. Barna ser, forstår, lærer og setter seg i relasjon til linerla bit for bit.
Kostymene våre er tilgjengelig for lek og utforskning fram mot karnevalet.
Toåringen nynner på en sang. Han bøyer knærne og gynger i takt. Pedagogen kjenner igjen sangen og spør om vi skal spille den høyt på høytaleren. Barnets øyne stråler opp og han klapper i hendene. Rock’n roll fiskeboll blir satt på og han begynner å danse. Så løper han bort til en venn og tar tak i hendene hans, en tydelig invitasjon til å bli med i dansen. Flere kommer til og vil danse til musikken sammen med en venn.
