Kostymene våre er tilgjengelig for lek og utforskning fram mot karnevalet.
Stikkord: lek
Vi reiser avsted…
Etterhvert som flyet til Kometgruppa begynner å ta form starter også leken. Flyet er ikke ferdig. Det er i en prosess der ting blir til underveis i lek og aktivitet.
Det gir oss mulighet til å reflektere videre sammen med barna om hva vi kan gjøre, og hvordan.
«Vi må jo ha knappa i flyet. Her e en magisk glitterknapp å starte flyet med».
«Så må vi ha ratt»!
«Det må være på et bord foran i flyet. Vi treng et litt skeivt bord foran te knappan og styringa.»
«Så må det være lys under knappan, og i taket på flyet».
I mellomtiden tar vi oss en flytur. Det fylles opp med stoler inne i flyet og de imaginære sikkerhetsselene kommer på.
Hvor skal vi?
«Vi ska reise te Serbia».
Vi fyrer opp prosjektor og pc, og finner en flight med takeoff og landing. Den ser vi på veggen, gjennom flyvinduet, mens vi sitter på stoler inne i flyet.
«Vi kjæm te å kræsje med den stolpen der»!
«No landa vi».
«Det riste når vi landa».
Barna rister med både kropp og stemmen sin.
«No e vi i Serbia»!
Et annet barn vil til Island hvor mammaen kommer fra, og vi flyr videre over Island. Han vil gjerne vise frem hvordan det ser ut der.
Vi tilfører det digitale til leken for å gi det en ekstra dimensjon, og vi ser at det skaper samhold, fantasi og spenning. Flyet bli både en fysisk og en digital møteplass.
Fellesskapet
I Ugletårnet har vi arrangert våre helt egne Olympiske leker og invitert 4-åringene på kometgruppa til å bli med sammen med oss.
Det ble ski i egenlaget løype, utforkjøring i stor fart, aking i regnbuesvinghoppbakken, klatring i fargerik snøborg og snøbowling. Det var musikk, ansiktsmaling, smil og gullmedaljer.
Vi pedagoger føler at gleden og den gode stemningen gjør noe med oss. Hva er dette som vi kjenner at vi i grunn har manglet og savnet i lang tid? Jo, det er fellesskapet! Det å være sammen på tvers av kohorter og restriksjoner, yrende liv, aktivitet over alt, nye bekjentskaper og erfaringer.
Snøborgen/labyrint
Et prosjekt som går over flere dager. Mange ivrige arbeidere som bidrar på forskjellig vis. Planer for utformingen blir til underveis og endres etterhvert som flere kommer til og vil hjelpe. De første som startet ønsket å lage to etasjer med trapp. Så kom det inn en ny idé om at det skulle bli en labyrint.
Labyrinten blir fengsel i leken
Årets første barnehagedag bød på såpass mye kram snø at vi fikk laget oss en snømann. Barna følger med på når øynene kommer på plass, og hvor mange steiner trenger vi til munnen? En, to, tre, fire, fem eller kanskje seks steiner. Og nesen må jo være en gulrot. Noen har erfaring med gulrot og vet at den kan spises. Så den smakes på. Latteren sitter løst når snømannen sier «au ikke ta nesa mi da»