Kategorier
Komet

Møteplasser i uterommet

Pedagogene setter frem plastikk paller og plasserer dem i et rektangel med luft mellom. Ett dekk plasseres i midten av hver palle. En tydelig invitasjon uten ferdigskrevet regelbok. Her skaper barna rammene sammen. Dette trenger 4-5 åringene. Organisering, avklaring, rekkefølge og lek må gjøres av barna for å kunne bevare lekens fantasifulle egenart. Det fins en X-faktor i leken som vi voksne må innse at vi ikke eier lenger.

Når vi vasker uteleikene, plasserer vi baljer med vann og såpe i et område med plass til mange slik at vi kan jobbe sammen. Vi har god tid. Vi skaper rom for bevegelse og transformasjon slik at barnas innspill og idéer kan forme aktiviteten. Vaskingen går over i nye faser – dyrene kommer til et badeland, leker hentes og sorteres, vannet i en kasse tømmes og fylles og ender til slutt som en elv i sandkassa.

Til sommerfesten har vi dekorert mange bøtter med maling i sommerlige farger. Idag ble noen av dem skapt om til en møteplass som kan få flere ulike bruksområder. Her prøver vi installasjonen ved å kaste ball oppi bøttene. Med høye og lave bøtter passet den for både korte og lange armer.

Kanskje vil den samle regnvann? Kan vi samle blomster i den? Kan den bli en fontene av lette stoff en dag? Vi kan se for oss hva neste steg kan bli, men det kan også skje i fellesskapet i gruppa.

Vi vil lage gode møteplasser i barnehagen, som gir barna mulighet til å møte hverandre og hverandres idéer. Vi vil bygge gode læringsprosesser og da må vi tilføre noe nytt og overraskende, lytte til barnas idéer og følge dem, utfordre dem, prøve dem ut sammen. Barna har ulike måter å tilnærme seg materialet på og i denne ulikheten bygger barna kunnskap sammen som blir til noe mer enn de ville klart alene.

Kategorier
Komet Planetringen Barnehage

Treet som lå – sjokket

Spente og målrettet går vi opp bakken, over jordet før vi tar fatt på siste bakken som leder oss under gjerde. På avstand kan vi se furutreets plass. Noen springer mot treet vårt…så kommer sjokket, overraskelsen eller forskrekkelsen «treet er ødelagt» «treet er borte» flere kommer frem til området…..ivrige stemmer møter vennene som kommer med innspill om hva som er skjedd.

«Kanskje har det vært en jeger her»

«Kanskje det er bonden som har saga det ned?»

Forbauselsen over hva som møter oss lokker frem mange følelser:

«Jeg får vondt i hjertet mitt!»

«Jeg blir nesten lei meg.»

«Hjertet mitt er knust»

Etter «sjokket» har lagt seg samler vi spor etter treet vårt for å ta med tilbake til barnehagen.

Vi finner de røde eller rosa blomstrende konglene vi har vært på utkikk etter. De vokste sammen på samme grein.

Vi oppdager mye sagflis på bakken der treet har vært. Hva betyr det? Sagflis har barna knyttet til liv eller død for trær tidligere.

Kategorier
Komet

En alvorlig hendelse!

Å nei! Det har skjedd igjen!

«Min mamma jobber med folk, så hun bruker ikke å hjelpe reinsdyr. Da vet jeg ikke helt hvordan vi ska gjøre det.»

«Min mamma jobber med dyr, men de har ikke noen reinsdyr der.»

«Vi må passe på at hun ikke fryser!»

«Hun kan ikke ligge ute, hun er så kald!»

«Vi må ta henne med oss inn, så hun blir bra igjen!»

«Kanskje julenissen kan hjelpe henne?»

Etter 14-måltidet lar vi henne prøve seg på beina igjen, men vi ser at det er BLOD på beinet hennes! Det er spenning rundt om hun vil klare å holde seg på beina, og med mange støttende hender fra både månegruppa og kometgruppa klarer hun det!

Kategorier
Planetringen Barnehage Stjerne

Advent på Stjerne

Advent på Stjerne med ettåringene har gitt oss en ny måte å samles på.

Vi har tatt et skritt videre med tanke på progresjon. I stedet for å sitte rundt bordet til fruktmåltidet samles vi nå på bjelkene på gulvet for å tenne lys, synge julesanger og spise frukt.

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede».
«Nå tennes tusen julelys, de stråler rundt vår jord. Og himlenes stjerner blinker ned, til liten og til stor».
«På låven sitter nissen med sin julegrøt…»
«Hvis ingen går i fella men passer seg for den, skal alle sammen snart få feire jul igjen».
Hva gjemmer seg i nisselua tro?
Kategorier
Ugletårnet

I dialog med leire

Hvorfor leire? Vi velger leire som materiale i Ugletårnet for å gi barna mulighet til å bruke det som uttrykksmåte til et av de mange språkene de har. Barna er ulike og vi skal la barna få gjøre på mange ulike måter med bruk av forskjellige materialer. Leire er en åpent materiale som gir mange muligheter og er et materiale som kan eksperimenteres med.

Etter å ha jobbet med tegning og det todiminsjonale, har vi vært spent på hvordan barnas møte med leire og det tredimensjonale blir.

Hvordan kan vi jobbe med leire i forhold til trær? Hva skjer i møte med leire? Måten vi har jobbet på, er at barna fikk en liten introduksjon til leire først. Barna fikk sine egne klump leire og de fikk mulighet til å lukte og kjenne på leira med hender og fingre. Noen barna synes at det føltes «myk», noen barn sa «aesj» i første møte med leira og andre barna synes at det føler «klissete». Etter det fikk barna mulighet til å lage lim, en konsistens av vann og leire. Da samlet vi alt og de fikk en fellesoppgave som gikk ut på å lage noe av leire der trær var et viktig stikkord. Hvilke tanker har barna om leire i forhold til trær?

«Det e lett. Vi rulle bare til en tjukk rund form og lager flere av de og så lager vi masse og nok blader til å lime på. Med leirelim»

Oppgaven var ikke lett til alle, men fordi de fikk oppgave til å jobbe sammen fikk dem lære av og inspirere hverandre hvordan de kan jobbe med leire i forhold til trær. Som har blitt skrevet om i boka «Å skape gjennom forming, Karin Furness, side 157»:

«Leiren er svært kommuniserende, både gjennom dialogen barna fører med seg selv, med materialer og i det samspillet som oppstår mellom barna»

De felleskapet hørte vi også tilbake i kommunikasjon barna hadde underveis:

«Vi leirer»

«Nå jobber vi sammen!»

«Kanskje vi kan begynne med å lage et trær?»

Barna begynte med å lage blader, stammer, pinner, eller et stort trær. Etter det, lagte dem en helt verden rundt denne trær. Eksempel som hva har blitt lager rundt trær er fugler, snegler, dyr som bor under mosen, huler hvor marker skal bo, slanger, sopp, fuglehus, jente som går i skogen, epler som har datt av fra trærne.

«Først begynte vi med treet og da har vi bygd alt det her, nå har det blitt til en hel skog!»

Kreativiteten og foranderligheten i forhold til leire, har også blitt skrevet om i boka «Å skape gjennom forming, Karin Furness, side 157»:

«Formene som oppstår i leire gir ofte barna en eksplosjon av ideer til hva bitene ligner på, og hva de kan forestille».

For å få med barnas perspektiv på hva de har laget, har vi spurt barna til å ta bilder. De viser til oss at de har en forhold til hva de har laget, det sier noe om hvor viktig et arbeid er for barna. De vil gjerne vise det til de andre barna som ikke har vært med å lage.

«Æ kjenne det i hjertet mitt, at æ vil ikke at det skal bli ødelagt»

Pedagog rolle, hva gjør vi mens vi jobber med leire? De leirestunder vi har hatt med barna viser oss hvor viktig det er at vi er med som pedagoger. Vi tar en aktiv rolle i starten av aktivitet, for å sette rammer og hjelper dem til å bli kjent med leire. Etter en stund, kan vi som pedagog ta en skritt tilbake og blir litt mer som observatør.

Hvilken påvirkning har leira på oss?

Hvordan kjennes leira ut dagen etter?
«Fuglenest på toppen av treet»
Å fortelle til hverandre hva de har laget
«Hva ser vi gjennom forstørrelsesglass når vi ser på hva vi har laget?»